Redigerer Hav (avsnitt)

=== Temperatur og varmebudsjett ===
Havet er varmest ved ekvator med en overflatetemperatur i området 28–29&nbsp;°C og avtar mot polene. De laveste temperaturene i Nordpolbassenget og i Antarktis er –1,7&nbsp;°C, noe som er rett over frysepunktet for saltvann.{{sfn|Breen|1986|p=49–53}} Det er en kontinuerlig sirkulasjon av vann i havene. Varme overflatestrømmer avkjøles når de beveger seg bort fra tropene, og vannet blir tettere og synker. Det kalde vannet beveger seg tilbake mot ekvator som en dyphavsstrøm, drevet av endringer i vannets temperatur og tetthet, hvor det til slutt stiger opp igjen mot overflaten. Spredning av næring og plankton skjer takket være havstrømmene og for mange fiskearter er livsløpet bestemet av strømningsforholdene. Generelt er det et klart forhold mellom temperatur, kjemisk sammensetning og fysiske forhold i sjøvannet.{{sfn|Sulebak|1991|p=31}}{{sfn|Sulebak|1991|p=47–48}}

For tilsvarende breddegrad er temperaturen på den sørlige halvkule betydelig lavere enn på den nordlige. Årsaken er påvirkning fra det kalde antarktiske kontinentet, samt at jordkloden har større landmasser på den nordlige halvkule. Temperatursvingninger forårsaket av årstidene har betydning ned i dypet til rundt 100&nbsp;m. Under 100&nbsp;m oppstår en kraftig ''termokolin'', det vil si en sone der temperaturen faller sterkt med dybden. Termoklinen skiller overflatevann med varierende temperatur og dypet under med lav stabil temperatur.{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=368}}{{sfn|Trujillo|Thurman|2011|p=155–156}}

Sjøtemperaturen varierer både med sted, dybde og årstid, noe som avhenger av tilført og avgitt varmemengde. For et hvilket som helst sted på havet fås varmeenergi fra solen som kortbølget stråling. Energimengden varierer med dagslengde, atmosfærens absorpsjon av strålingen, solhøyden, skydekke og refleksjon fra havoverflaten. Varme tapes med langbølget stråling ut fra havoverflaten, en annen del er varmetap ved varmeledning til atmosfæren ([[Varmeledning|konduksjon]]), og et tredje varmetap er fordampning. I tillegg til dette kommer varmeoverføring i form av havstrømmer. Dette kalles havets varmebudsjett. Om en ser hele havet under ett, er det ingen varmeutveksling, men [[global oppvarming]] fører også til oppvarming av havet.{{sfn|Sulebak|1991|p=34–38}}

Sjøvann med en typisk saltholdighet på 35&nbsp;‰ har et frysepunkt på omtrent -1,8&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www|url=https://oceanservice.noaa.gov/facts/oceanfreeze.html#:~:text=Ocean%20water%20freezes%20just%20like,only%20the%20water%20part%20freezes.|tittel=Can the ocean freeze?|besøksdato=17. august 2024 |utgiver =National Oceanic and Atmospheric Administration|etternavn=US Department of Commerce}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.noaa.gov/jetstream/ocean/sea-water|tittel=Sea Water | utgiver = National Oceanic and Atmospheric Administration|besøksdato=17. august 2024}}</ref> Når temperaturen blir lav nok, dannes iskrystaller på overflaten. Disse brytes i små biter og smelter sammen til flate skiver, som danner en tykk suspensjon kjent som sarr. Under rolige forhold fryser dette til et tynt flatt ark kjent som [[sjøis]], som tykner når det dannes ny is på undersiden. I turbulente hav vil sarrkrystallene gå sammen til flate skiver. Disse glir under hverandre og smelter sammen og danner flak. I fryseprosessen blir saltvann og luft innestengt mellom iskrystallene. Sjøis kan ha en saltholdighet på 12–15&nbsp;‰, men når havisen blir ett år gammel, faller saltinnholdet til 4–6&nbsp;‰.<ref>{{Kilde oppslagsverk|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/939404/sea-ice | tittel= Sea ice | forfatter = Jeffries, Martin O. | utgiver = Encyclopaedia Britannica | besøksdato= 20. februar 2025 }}</ref>