Redigerer Harald Gråfell (avsnitt)

=== Konge over Trøndelag og Østlandet? ===
Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av [[Vestlandet]].<ref>Claus Krag: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre</ref> Dette var riket Harald Gråfell arvet sammen med brødrene sine. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. 

Det er likevel noen  kilder som kan tolkes annerledes:
* Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge over "hele sjølandet".<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Historia Norwegiæ forklarer sjølandet som Viken, Gulatingsområdet (Vestlandet), Trøndelag og Hålogaland (Nord-Norge).<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 11ff - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> 
* Gráfeldardrápa (fra slutten av 900-tallet) omtaler Harald som "Nóregs konungr".<ref>Gráfeldardrápa i https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 6.</ref> [[Claus Krag]] mente at Trøndelag og det indre Østlandsområdet ikke var en del av Norges-begrepet på denne tiden, men uten noen begrunnelse.<ref>Claus Krag: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, 2000, side 50-52.</ref> 
* Fagrskinna fra 1220-tallet viser til et kvad av [[Øyvind Skaldespiller]] fra 900-tallet. Kvadet er kryptisk, men [[Johan Schreiner]] tolker det som at Eirikssønnene omtales som landets herrer.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 73 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre.</ref> "Landet" kan være Vestlandet, men også større deler av Norge. 
Utstrekningen av Haralds rike er derfor usikkert.

Ingen av sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds forhold til [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], eller hvem som drepte ham.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Dette dukker først opp i sagaene fra 1200-tallet. Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Eirikssønnene drepte Sigurd Ladejarl inne på [[Aglo]]. Som kilde gjengis et kvad av [[Øyvind Skaldespiller]], men teksten er tvetydig og bekrefter ikke nødvendigvis at Eirikssønnene sto bak. Kvadet forteller at en Sigurd av guden [[Ty]]s ætt, ble drept på Agloe (også skrevet som Ogloe og Ogloi) av "landets herrer".<ref>[[Finnur Jónsson]]: Fagrskinna Noregs kongunga tal, 1902, side 55 - https://www.nb.no/items/9e2b86a8793694084add8d9a71ea3eea?page=88&searchText=agloe</ref> <ref>Den norrøne teksten er Æiriks synir drapo Sigurð Laða iarll inn a Aglo. sem sægir Æyvindr scallda spillir.

64.
Oc Sigurð hinn
er sonom væitti
roka bior
Haddingia vals
farma tyrs
fiorve næmdu
iarðraðendr
a Agloe

65.
Oc oðlingr
i alun iarðar
alnar orms
ofælenn varð
lifs of late
þa er landrecar
Tyrs ottung
i trygð svicu - se https://heimskringla.no/wiki/Haralds_saga_gr%C3%A1feldar_(Fagrskinna)</ref> <ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 72f - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre. </ref> Aglo eller Agloe er oftest antatt å være Agle i [[Snåsa]] eller Aglo i [[Stjørdal]]. Fagrskinna forteller dette som en faktaopplysning, men setter det ikke inn i noen sammenheng. Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Sigurd ladejarl ble drept og at Håkon ladejarl overtok i i 962; uten å knytte det mot Eirikssønnene.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 104 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref>

Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirikssønnene drepte [[Tryggve Olavsson|Trygve Olavsson]] nær [[Ranrike]].<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 40f- https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Dette er bare konstatert som en slags innledning til tekstene om [[Olav Tryggvason]], uten at sagaen setter det inn i noen sammenheng. Theodoricus (fra omkring 1180) omtaler også drapet på Tryggve, men ikke hvem som sto bak. Han forteller likevel at Eirikssønnene jaktet på [[Olav Tryggvason|Olav Tryggvasson]].<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 - kapittel 11.</ref> Det er uvisst om Eirikssønnene hadde noe med drapet å gjøre.

De eldre sagaene forteller ikke noe om at Harald hadde makt utenfor Vestlandet, slik Heimskringla vil ha det til. Trolig er disse beretningene i stor grad oppdiktet.