Redigerer Hamlet (avsnitt)

===Politisk===
På starten av 1700-tallet ble politisk satire motarbeidet og dramatikere ble straffet for «krenkende» arbeider. I 1597 ble [[Ben Jonson]] fengslet for sin deltakelse i skuespillet ''[[The Isle of Dogs]]''.<ref>Baskerville (1934, 827–830).</ref> [[Thomas Middleton]] ble sperret inne i 1624, og det ble lagt ned forbud mot hans ''[[A Game at Chess]]'' etter ni forestillinger.<ref>Jones (2007, nettside).</ref> Flere litteraturforskere har antydet at Shakespeare med rollefiguren ''Polonius'' drev gjøn med den nylig avdøde [[William Cecil, 1. baron Burghley|William Cecil]], [[riksskattmester]] fra 1572 og den viktigste rådgiver for [[Elizabeth I av England|dronning Elizabeth]].<ref>French (1869): "The next important personages in the play are the 'Lord Chamberlain', Polonius; his son, Laertes; and daughter, Ophelia; and these are supposed to stand for Queen Elizabeth's celebrated Lord High Treasurer, Sir William Cecil, Lord Burleigh; his second son, Robert Cecil; and his daughter, Anne Cecil" (301). Utdrag fra French  [http://www.sourcetext.com/sourcebook/essays/polonius/texts.html her] {{Wayback|url=http://www.sourcetext.com/sourcebook/essays/polonius/texts.html |date=20081010231838 }}. John Dover Wilson (1932): "the figure of Polonius is almost without doubt intended as a caricature of Burleigh, who died on 4 August 1598" (1932, 104).</ref> Flere besnærende paralleller kan trekkes: Polonius' rolle som eldre statsmann ligner rollen Cecil innehadde;<ref>Winstanley (1921, 112). Winstanley devotes 20 pages proposing connections between scenes involving Polonius and people and events in Elizabethan England.</ref> Polonius' råd til Laertes ''kan'' være et ekko av Cecils råd til sin sønn [[Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury|Robert]];<ref>See Chambers (1930, 418); in 1964, Hurstfield and Sutherland wrote: "The governing classes were both paternalistic and patronizing; and nowhere is this attitude better displayed than in the advice which that archetype of elder statesmen William Cecil, Lord Burghley—Shakespeare's Polonius—prepared for his son" (1964, 35).</ref> og Polonius' langtekkelige ordflom ''kan'' være en [[satire]] på Cecils egen.<ref>Rowse (1963, 323).</ref> I tillegg gir Polonius' navn i Q1, «Corambis», en gjenklang av det latinske begrepet for «tvehjertet» – noe som ''kan'' leses som et satirisk ordspill til Cecils motto ''Cor unum, via una'' («Et hjerte, en vei»)<ref>Ogburn (1988, 202–203). As glossed by [http://www.sourcetext.com/sourcebook/essays/polonius/corambis3.html Mark Anderson] {{Wayback|url=http://www.sourcetext.com/sourcebook/essays/polonius/corambis3.html |date=20080808135831 }}, "With 'cor' meaning 'heart' and with 'bis' or 'ambis' meaning 'twice' or 'double', Corambis can be taken for the Latin of 'double-hearted,' which implies 'deceitful' or 'two-faced'."</ref> Ofelias forhold til Hamlet ''kan'' bli sammenlignet med Cecils datter Anne Cecils forhold til jarlen av Oxford, [[Edward de Vere, 17. jarl av Oxford|Edward de Vere]].<ref>Winstanley (1921, 122–124).</ref> Disse samme argumentene blir forsåvidt også nevnt for å gi vekt til teorien om at Edward de Vere kan være en mulig forfatter av Shakespeares forfatterskap.<ref>Ogburn (1984, 84–86).</ref> Ikke desto mindre slapp Shakespeare unna sensuren, og faktisk fikk ''Hamlet'' kongelig trykketillatelse, noe det kongelige våpenskjold på utgaven fra 1604 vitner om.<ref>Matus (1994, 234–237).</ref>