Redigerer Hallvardskatedralen (avsnitt)

=== Etter 1600-tallet ===
Etter den tre dager lange [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] befalte kong [[Christian IV]] at det gamle Oslo ikke skulle bygges opp igjen. Byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]] under navnet Christiania. Hallvardskatedralen var i relativt god stand etter brannen. Den ble reparert og beholdt som [[Øst-Norge]]s domkirke fram til 1639. Da overtok [[Hellig Trefoldigheds kirke]] ved [[Christiania torv]] som bispedømmets hovedkirke. Den gamle domkirken ved Oslo torg ble nå nedgradert til [[sognekirke]] for [[Aker prestegjeld]].

Det prektige kirkebygget i Gamlebyen ble levnet liten ære og forfalt. Siste kjente messe i Hallvardskirken ble holdt i 1654. I 1656 dro en historieinteressert student skallen til Sigurd Jorsalfare ut av det forfalne kirkebygget og tok den med seg til Danmark.<ref>Claus Krag: «Sigurd Jorsalfare»'', ''Norsk biografisk leksikon'', 1999-2005</ref> Nedbrytningen akselererte og i 1696 ble den gamle katedralen vedtatt revet. Den ble nå [[steinbrudd]] for [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], og trolig også for [[Domkirken i Oslo|Oslos tredje domkirke]] reist ved [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] og innviet [[allehelgensdag]] 1697 av biskop [[Hans Rosing]].

På 1770-tallet ble gravsteinene på Hallvardskirkegården – som skrev seg fra rundt 1130 til nærmere 1660 – fjernet og brukt til fyllmasse og veidekke på [[Grønlandsleiret (Oslo)|Grønlandsleiret]].

Omkring 1780 ble siste rester av Hallvardsruinen over bakkenivå tatt ned.

Fundamentet for Oslos opprinnelige domkirke og kirkegården omkring ble overbygget i løpet av 1800-tallet. Rundt 1880 ble Bispegata forlenget østover kirkegården.