Redigerer Høyhastighetstog (avsnitt)

====Elektrisiteten gav fart i sakene====
Fart i sakene ble det for alvor med [[elektrisitet]]en, bl.a. fordi en elmotor har minst ti ganger så høy virkningsgrad som en dampmaskin. I [[1903]] ble 200 km/t overskredet av elektriske motorvogner fra Siemens & Halske og AEG på testbanen mellom Marienfeld og Zossen. Det var det året Electric Railway Test Commission i USA nedsatte en gruppe som skulle forske på hvordan en kunne redusere luftmotstanden for [[mellombytrikk]]er (interurbans), hurtige [[sporvogn]]er som gikk fra by til by (i Europa fikk mellombytrikkene aldri slik utbredelse som i USA). Union Traction Company gjorde over 200 forsøk, og i [[1905]] hadde de funnet ut at et parabolsk frontparti var særlig gunstig. Noen vogner med slikt utseende ble satt i trafikk, men fordelene var små med datidens tunge materiell og moderate trafikkhastigheter.<ref>Middleton, s. 67</ref>. Strømlinjeformingen ble ikke gjenopptatt før i [[1930-årene]].