Redigerer Guido III av Spoleto (avsnitt)

===Død (894)===
Guido III døde imidlertid senhøstes 894 nær elven [[Taro]], der han hadde forskanset seg. Han ble gravlagt i katedralen i Parma<ref>''«I diplomi di Guido e Lamberto»'', red. av Luigi Schiaparelli i ''Fonti per la storia d'Italia'' 36, Roma 1906 (opptrykk 1970), s. XVI, vedrørende ''terminus ante quem'' for Guidos død</ref>.

Guidos rettsdokumenter som er blitt bevart for ettertiden. De handler dels om beskyttelse av geistlige, dels om å opprettholde rettsfred i landet mot bråkmakere. Spesielt prøvde han å reservere til seg selv den faktiske maktutøvelse i sitt rike, og dermed redusere betydningen av mellomledd som grever og fyrster. Imidlertid viste dette arbeidet seg som mislykket i det lange løp. Videre overførte han en rekke besittelser i Nord-Italia til kona Ageltrude. Guidos politikk har alltid blitt klassifisert som blandet, og  allerede i løpet av hans liv ble hans omdømme påvirket i negativ forstand av ''Gesta Berengarii'' fra hans store rival i Italia <ref>''«Gesta Berengarii  '' Gesta Berengarii imperatoris '', red. av Paul von Winterfeld i '' Monumenta Germaniae Historica, Poetae latini aevi Carolini»'' IV 1, Berlin 1899, her vers 115 f.</ref>.

Guidos sønn Lambert klarte å hevde seg da Arnulf rykket inn i Italia igjen i 896, selv om Arnulf ble kronet til keiser av pave Formosus i Roma, det vil si at han faktisk hadde blitt elevert til motkeiser. Da Lambert ble drept sannsynligvis ved en rideulykke 15. oktober 898, arvet Arnulf riket, skjønt han døde selv kort tid senere, i november/desember 899.