Redigerer Grytdalen naturreservat (Telemark) (avsnitt)

==Ferdsel i Grytdalen før og nå==
En av hovedferdselsårene mellom [[Drangedal]] og [[Vrådal]]/[[Kviteseid]] gikk i gamle tider gjennom Grytdalen. Føring av krøtter var lettere gjennom den flate Grytdalen enn langs den topografisk mye mer varierende Tørdal/Steane-vegen. Flere av gårdene på Drangedalsida soknet så seint som på begynnelsen av 1800-tallet til Kviteseid. Fra Åmås og Snøås-gårdene tok kirkefolket vegen over Mørkvassheiane (Slettene og Veneliskardet) og over Damtjønn til Torget ved Kviteseidvannet. Her byttet de til kirkeskor! Dette var en tungvint kirkevei; lang og med bratte bakker. Alternativet var å ro fra [[Fjågesund]], men dette var beroende på at det fantes en ledig rokar. Lokalnavnet Rømmekleiva (ved Slettene) har fått navn etter en kar som briljerte ved å ri til bryllup ned en styggbratt bakke med rømmebolla høyt hevet i sin venstre arm! Mange morsomme og tragiske historier har nok sin kilde langs Grytdalens kronglete og gjengrodde stisystem. I dag er det mest jegere som ferdes i dalen. Stien i bunnen av dalen er tydelig og følger samme trasé som den gamle krøtterreksla. Naturreservatet er veiløst. Dersom fredningen ikke hadde gått i orden, ville veibygging helt inn til Trengslet vært et aktuelt alternativ. Området har vært mest brukt av folket på Drangedal-sida. Beite- og jaktrettingheter har ligget til gårdene To og Åmås. De mest kjente bjørnejegerne i området er «lokale storheter» fra gårder i nærheten. Grytdalen har med sin avsides beliggenhet nok vært avskåret fra de store turisthordene. Men som seg hør og bør har et par «kjendiser» vært på besøk i området for å hente inspirasjon. [[Kjell Hallbing]] lå i Grytdalen på 60-tallet. Han har skrevet noveller med utgangspunkt i livet blant driftskarene i området. Selveste [[Mikkjel Fønhus]] har også gjestet dalføret. Fønhus ga Grytdalen kararteristikken «et [[Vassfaret]] i miniatyr». Det er vel kanskje det samme som bringer stemningen hos skogsromantikere i Vassfaret og Grytdalen: Suset av storskogen innerst på heia og rolige dager til å reke i store skogshaller, langt langt vekk fra veier og dagliglivets meningsløse bagateller.