Redigerer Grønlandsisen (avsnitt)

=== Stadig økende smelting ===
Studier av Grønlandsisen i 2010-årene kom frem til at en global temperaturstigning på 2–3 °C vil resultere i en fullstendig nedsmelting av isen.<ref>{{Kilde www | forfatter= Gertner, Jon | url= https://www.nytimes.com/2015/11/15/magazine/the-secrets-in-greenlands-ice-sheets.html | tittel= The Secrets in Greenland's Ice Sheet | besøksdato= 10. februar 2018 | utgiver= The New York Times | arkiv_url= | dato = 12. november 2015}}</ref> Nyere estimater i 2018 basert på mer detaljerte simuleringer, som tar hensyn til ''[[albedo]]'' og sterkere ''[[Tilbakekoblingsmekanisme|tilbakekoblinger]]'', antyder enda lavere terskeltemperatur. Slike studier viser at en økning på 0,8–3,2 °C (med 95 % konfidens) er tilstrekkelig, med en global gjennomsnittlig temperaturøkning 1,6 °C over førindustrielle verdier, som beste estimat. Det holdes som sannsynlig at Grønlandsisen vil gå over i en tilstand med irreversible istap selv med et scenario for medium–lave CO<sub>2</sub>-utslipp frem til år 2100 (klimapanelets scenario ''RCP4.5'').<ref name=TUOAC/>

Omtrent 60 % av Grønlandsisens massetap mellom 1991 og 2015 er tilskrevet endringer i dens ''[[massebalanse]]'', altså nettoforskjellen mellom snøfall og smelting. De resterende 40 % skyldes isstrøm ut i havet, eller såkalte ''dynamiske massetap''.<ref name=Flow>{{Kilde artikkel | forfattere = Flowers, Gwenn E. | tittel = Hydrology and the future of the Greenland Ice Sheet  | publikasjon =  Nature Communications | år = 2018 | bind = 9 | hefte = 2729 | sider =  | doi = 10.1038/s41467-018-05002-0 | url = https://www.nature.com/articles/s41467-018-05002-0 }}</ref>

Høyere temperaturer i regionen har medført økt nedbør over Grønland, og en del av den tapte masse har blitt oppveid av økte snømengder. Det er imidlertid bare et lite antall værstasjoner på Grønland, og selv om satellitt-data kan brukes til overvåkning av hele Grønlandsisen, har disse bare vært tilgjengelig fra tidlig på 1990-årene, noe som gjør studiet av trender vanskelig. Det har blitt observert at det er mer nedbør der det er høyere temperatur, opp til 1500 mm nedbør per år på sørøstflanken, og mindre nedbør eller ingen på 25–80 % (avhengig av tid på året) av den delen av Grønlandsisen som er kaldere.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Roe, Gerard H. | tittel = Modeling precipitation over ice sheets: an assessment using Greenland | publikasjon = Journal of Glaciology | år = 2017 | bind = 48 | hefte = 160 | sider = 70-80 | doi = 10.3189/172756502781831593 | url = https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-glaciology/article/modeling-precipitation-over-ice-sheets-an-assessment-using-greenland/951EECD59513D1DFA607AA1603D503A9 }}</ref>

[[Fil:Greenland melt pond 2 (7637755560).jpg|mini|Smeltevann samler seg i store dammer på isen og ut fra disse oppstår omfattende elver av smeltevann. {{byline|[[NASA]]}} ]]

Smeltesonen er et område der sommervarmen får snø og is til å tine til [[slaps]]. Her dannes det dammer av [[smeltevann]], en prosess som har utviklet seg med akselererende fart i de siste årene. Når smeltevann renner ned gjennom sprekker og kanaler i isbreen, akselererer smeltingen og fører til at isen i noen områder glir lettere over berggrunnen under. Dette setter fart i isens bevegelsen mot havet.<ref name=Has>{{Kilde artikkel | forfattere = Hassol, Susan Joy | tittel = Impacts of a warming Arctic: Arctic climate impact assessment | publikasjon = Cambridge University Press | år = 2005 | bind =  | hefte =  | sider =  | doi =  | url = https://www.preventionweb.net/go/1684 | url-status = yes }}</ref> Global oppvarming har også ført til en økende vekst av alger på innlandsisen. Dette gjør at isen absorberer mer sollys enn om den var dekket med hvit snø, noe som potensielt kan øke graden av smelting.<ref>{{Kilde www | forfatter= Shukman, David | url= https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-40686984 | tittel= Sea level fears as Greenland darkens| besøksdato= 10. februar 2019 | utgiver= [[BBC]] | arkiv_url= | dato = 24. juli 2017}}</ref> I tillegg til å bidra til økning av det globale havnivået fører smeltingen til en strøm av [[ferskvann]] til havet. Dette kan påvirke havsirkulasjon ([[Golfstrømmen]]) og dermed det regionale klimaet.<ref name=Has/>

Alle årene etter ca. 1998 har gitt større avrenning av smeltevann enn tidligere forventet. Sommeren 2012 var spesiell, da det oppstod en uvanlig varmeperiode over Grønlandsisen, der hele breens overflate ble til sørpe og smeltevann rant i uvanlig store strømmer. Forskerne har konkludert med at «smeltingen av Grønlandsisen er større enn noen gang i de siste tre til fire århundrene, og sannsynligvis langt lenger bakover enn det». Den økte smeltingen startet rundt midten av 1900-tallet, og siden 1998 har smeltevannet vært omtrent seks ganger større enn før den industrielle revolusjon, da store CO<sub>2</sub>-utslipp i [[atmosfæren]] startet.<ref name=BA>{{Kilde www | forfatter= Borunda, Alejandra | url= https://www.nationalgeographic.com/environment/2018/12/greenland-ice-sheet-is-melting-faster-than-in-the-last-350-years/ | tittel= What Greenland's 'unprecedented' ice loss means for Earth | besøksdato= 11. februar 2019 | utgiver= [[National Geographic]] | arkiv_url= | dato = 5. desember 2018}}</ref> En studie fra 2023 anslo at avsmeltingen forrige år hadde vært 146 ± 64 milliarder tonn, tilsvarene 0,4 mm global havnivåøkning.<ref>{{kilde www |url=https://repository.library.noaa.gov/view/noaa/48545 |tittel=Arctic Report Card 2022: Greenland Ice Sheet |doi=10.25923/c430-hb50 |utgiver=[[NOAA]] | dato=14. februar 2023}}</ref>

I henhold til IPCCs tredje hovedrapport fra 2001 vil det ta {{nowrap|14 000 år}} før hele Grønlandsisen er smeltet ned.<ref name="IPCC-2001"/> Noen forskere har advart om at disse ratene for smelting er altfor optimistiske, ettersom det forutsetter en [[Linearitet|lineær]] utvikling. Den amerikanske klimaforskeren [[James Hansen]] har bemerket at flere positive tilbakekoblingsmekanismer kan føre til en [[Ikke-lineært system|ikke-lineær]] smelting av isdekket. Dermed kan smeltingen skje mye raskere enn det som er beskrevet av klimapanelet, altså følge en superlineær utvikling. I henhold til en forskningsrapport fra 2007 sies det: «Vi finner ingen bevis for tusenårige etterslep mellom påtrykk og isdekkets respons i data fra [[paleoklimatologi]]. At iskappen har en responstid på århundrer virker sannsynlig, og vi kan ikke utelukke store endringer på tidsskalaer på noen tiår om en storskala nedsmelting kommer i gang».<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = [[James Hansen]], Makiko Sato, et al. | tittel = Climate change and trace gases | publikasjon = Philosophical Transactions of The Royal Society | år = 2007 | bind = 365 | hefte = 1856  | sider = 1925–1954 | doi =10.1098/rsta.2007.2052  | url =https://doi.org/10.1098/rsta.2007.2052 }}</ref>