Redigerer Gotisk arkitektur (avsnitt)

==== Unggotikken ====
Abbed Sugers kor i klosterkirken Saint-Denis regnes som begynnelsen på gotikken. Det er bare koromgangen som er bevart, da selve koret og skipet i kirken ble ombygget på [[1300-tallet]]. Her er de viktigste nyvinningene i gotikken på plass: spissbuen og ribbehvelvet.  Disse var antakelig konstruert først, og så ble mellomrommene fylt. Et annet tidlig byggverk, som også er bedre bevart, er katedralen i [[Sens]], som i løpet av byggeperioden midt på 1100-tallet illustrerer overgangen mellom romansk og gotisk arkitektur.

Andre halvdel av [[1100-tallet]] er preget av eksperimentering med form og bæreevne, og i flere katedraler fra denne tiden, slik som Soissonskatedralen, Laonkatedralen påbegynt i [[1155]] og [[Notre-Dame]] i [[Paris]] påbegynt ca. 1160, utforskes mulighetene for å bygge høyere og gjøre vinduene større.

Katedralene i Laon og Noyon (påbegynt ca. 1170), og tverrskipet i Soissons har innvendige vegger med fire ''etasjer'' (som også Notre Dame i Paris hadde før ombyggingen omkring 1300), mens det vanlige kom til å bli tre. Her finner vi [[arkade]]r, [[galleri]], [[triforium]] og [[klerestorium]]. I Laon er høyden fra gulvet og opp til toppen av skipet er 22 meter. For å få inn mer lys er der plassert vinduer som vanlig i klerestoriet, og også i galleriet. Det er ingen utvendige strebebuer, men tverrgående murpartier gallerienes hvelv og yttertaket sørger for sidestøtte til midtskipshvelvene. Notre-Dame i Paris har [[strebebue]]r. Disse skulle støtte hvelvene i skipet.  Kirken er den første av de største gotiske katedralene, 150,2 meter lang med hvelvhøyde 32,5 meter. Kirken har i dag tre etasjer i veggene, men hadde opprinnelig fire.