Redigerer Gjeter (avsnitt)

=== Barnegjetere ===
Presten [[Hans Strøm]] skriver om gjeting rundt 1760 at «i mangel av fornøden Tiænestefolk» måtte gårdsbrukene benytte barn til gjeting.<ref name=ME7/>  Det kunne være barn som hørte til gården, men det var også vanlig at barn fra husmannsplasser og mindre gårdsbruk måtte reise fra foreldrene, for å gjete for andre.  Alderen var ofte ikke mer enn 10-14 år, og både gutter og jenter måtte bidra.<ref name=HH163/> Gjetergutter var mest brukt, fordi de ble sett på som sterkere og fordi jentene ofte var opptatt med andre huslige sysler.<ref name=ME55/> Opplæringen kunne starte alt fra seksårsalderen.<ref name=TO111/> Det var ikke uvanlig at seterjentene hadde med seg en gjetergutt eller gjeterjente til å hjelpe til.  Det er anslått at det tidlig på 1800-tallet var {{formatnum:50000}}-{{formatnum:70000}} barn som var med som gjetere. Det tilsvarer at alle friske barn på landsbygda gjette i minst to sesonger.  En gjetergutt fra Hedmark forteller at «det første året gjorde jeg ikke annet enn å gråte.  Men det var svært dårlig med mat i stua, så jeg måtte ut».<ref name=ME55/>

I Vest-Agder var det lenge vanlig å sende barna av gårde til gjeterarbeid i Aust-Agder.<ref name=ME63/>  Overbefolkning og stor fattigdom gjorde det nødvendig å sende barna ut. De små måtte reise fra foreldrene fra april til november for å gjete. Det var en sikker vårtegn i Vest-Agder å se barneflokker til fots på vei østover. Disse [[barnevandringer|barnevandringene]] varte fra midten av 1700-tallet og fram i mot 1900.