Redigerer Gjenvinningsindustrien (avsnitt)

==Ressurspolitikk==
Avfall- og gjenvinningspolitikken styres i stadig større grad fra EU. Gjenvinning av avfallsressurser og bruk av gjenvunnet materiale som råvare er høyt prioritert. Avfallshierarkiet (avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling i prioritert rekkefølge), utgjør et rammeverk for regelverksutviklingen. [http://europalov.no/rettsakt/avfallsdirektivet/id-180 Avfallsdirektivet] stiller krav til 70 % ombruk eller materialgjenvinning av byggavfall og 50 % ombruk eller materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. [http://europalov.no/rettsakt/weee-direktivet-revisjon-kassering-av-elektriske-og-elektroniske-produkter/id-2072 WEEE-direktivet] og [http://europalov.no/rettsakt/elv-direktivet-om-utrangerte-kjoretoy/id-3878 ELV-direktivet] {{Wayback|url=http://europalov.no/rettsakt/elv-direktivet-om-utrangerte-kjoretoy/id-3878 |date=20131203074320 }} inneholder minstekrav til materialgjenvinning av avfall fra henholdsvis elektriske og elektroniske produkter og kasserte kjøretøy.

En god avfalls- og gjenvinningspolitikk utvikles i skjæringspunktet mellom miljøpolitikk og næringspolitikk. Virkemidlene må forene hensynene til miljø, verdiskaping, i hele verdikjeden fra avfall til ny råvare, og en markedsmessig håndtering av avfallsressurser. Det er viktig med rammevilkår som gjør det attraktivt å utvikle bedrifter, skape arbeidsplasser og få til verdiskaping som gir miljønytte. Virkemiddelbruken må ta hensyn til at gjenvinning er avhengig av, og foregår i, et internasjonalt marked. For gjenvinningsindustrien er det svært viktig at konkurranse om oppdrag skjer på like vilkår, slik at effektive og miljømessig gode behandlingsløsninger for avfall fremmes.