Redigerer Gibraltars historie (avsnitt)

=== Kampene mot Frankrike ===
[[Fil:George Augustus Eliott, 1st Baron Heathfield - by Joshua Reynolds - Project Gutenberg eText 19009.jpg|thumb|George Augustus Eliott, 1. baron Heathfield av Gibraltar.]]
Den vellykkede motstand under den store beleiring ble tilskrevet flere faktorer: forbedringene av festningsverkene ved William Green, overlegenheten til den britiske marine, og den kompetente ledelse av [[George Augustus Eliott, 1. baron Heathfield|George Augustus Elliot]] som siden ble belønnet med [[Order of the Bath]], og adlet som 1. baron Heathfield av Gibraltar. Grunnet den heroiske motstanden hadde Gibraltar fått stor popularitet i Storbritannia og å gi fra seg kolonien var nå ikke lenger akseptabelt for britene.

I [[1782]] startet arbeidet med å bygge et stort og komplekst system av underjordiske befestninger som i våre dager går på kryss og tvers på innsiden av Gibraltars odde. Straks den store beleiringen var over ble festningsverkene oppbygd og forbedret, og de påfølgende årene ble de foret med [[kalkstein]] fra [[Portland]] som har gitt murene deres nåværende hvite utseende.

I [[1800]] ble [[Malta]] overtatt av Storbritannia og den nye besittelsen, som ble bekreftet ved [[Paris-traktaten av 1814]], økte betydningen av Gibraltar ettersom begge besittelser gjorde det mulig for britene å kontrollere Middelhavet. Det ble understreket ved at admiral [[Horatio Nelson]] kom til Gibraltar i juni [[1803]] som kommandant av Middelhavet. Året etter ble dog Gibraltar rammet av en tragedie da den store epidemi av «ondskapsfull feber» brøt ut. Selv om den tradisjonelt har blitt beskrevet som «gulfeber» var det antagelig [[tyfus]] igjen. En tredjedel, hele 5 946, av den sivile befolkningen skal ha mistet livet innen januar 1805.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', ss. 196.</ref>

[[Fil:Turner, The Battle of Trafalgar (1822).jpg|left|thumb|HMS «Victory» i kamp i slaget ved Trafalgar som førte til lord Nelsons død.]]
Den 21. oktober [[1805]] ble [[slaget ved Trafalgar]] utkjempet, og det ga lord Nelson enda større britisk heltestatus. Den 28. oktober ble [[HMS «Victory»]] tauet inn til Gibraltar med Nelsons lik ombord. Kirkegården Trafalgar eksisterer fortsatt i Gibraltar.

I [[1810]] ble Spania og Storbritannia allierte i kampen mot [[Napoléon Bonaparte]], og i frykt for at de spanske festningene San Felipe og Santa Barbara ved den nordlige grensen langs det nøytrale området overfor Gibraltar skulle falle i hendene på franskmennene, lot guvernøren i Gibraltar dem sprenge i luften sammen med rivingen av de øvrige spanske befestningene. Under [[den spanske selvstendighetskrigen]] ([[1808]]&ndash;[[1814]]) ble soldater fra garnison i Gibraltar sendt for å støtte den spanske motstanden mot franskmennene ved [[Cádiz]] og [[Tarifa]]. Gibraltar hadde gradvis blitt en forsyningsbase og et tilfluktssted for spanske tropper som opererte i sørlige [[Andalucía]]. I [[1815]] besto den sivile befolkningen av rundt 10 000 mennesker, to og halv ganger størrelsen av garnison. En tredjedel hadde opprinnelse fra Genova ettersom en større andel italienske innvandrere hadde kommet ved begynnelsen av århundret. Resten var hovedsakelig spansk og portugisiske krigsflyktninger, og jøder som søkte tilflukt fra forfølgelse i Marokko.<ref>Gold, Peter (2005): ''Gibraltar: British or Spanish?'' Routledge. ISBN 0-415-34795-5. Side 9.</ref>