Redigerer Gepard (avsnitt)

== Evolusjon og systematikk ==
Gepard er eneste nålevende art i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Acinonyx'' og var tidligere klassifisert i [[familie (biologi)|underfamilien]] Acinonychinae. Nå er imidlertid slekten omplassert, med bakgrunn i nye morfologiske og molekylære data, til underfamilien [[mindre kattedyr]] (Felinae).<ref>[http://digimorph.org/specimens/Acinonyx_jubatus/male/ Dr. Pamela Owen, 2001, ''Acinonyx jubatus'' (On-line), Digital Morphology.] Besøkt 22 .juni 2009</ref>

Forskerne mente tidligere at geparden var det eldste av alle nålevende kattedyr, noe som kan være en forklaring på hvorfor denne katten ikke har klør som kan trekkes inn. En [[Molekylærgenetikk|molekylærgenetisk]] studie publisert i 2006 viser derimot at geparden tilhører samme utviklingslinje som [[puma]] (''Puma concolor'') og  [[jaguarundi]] (''Puma yaguarondi''). Den molekylære klokken antyder at linjen skilte seg fra andre kattedyr relativt nylig, for omkring 6,9 millioner år siden.<ref name="Johnson ''et al.'' (2009)"/> Alle disse tre artene har runde pupiller. Et slikt slektskap har også vært antydet av forskere tidligere, blant annet av Johnson og O’Brien i 1997<ref name="Johnson & O'Brien (1997)"/> og Bininda-Emonds m. fl. i 1999.<ref name="Bininda-Emonds, Gittleman & Purvis (1999)"/>

Gepardene oppsto trolig i Afrika og migrerte kort tid etter til [[Eurasia]]. [[Evolusjon]]ært skilte trolig gepardene lag med de andre store kattedyrene i [[miocen]], for ca. 26–7,5 millioner år siden. Det var omtrent på samme tid som gasellene oppsto, og gepardene har utviklet seg i [[koevolusjon]] med sine viktigste byttedyr. Den første ekte geparden var trolig ''Acinonyx pardinensis'', som oppsto i [[pliocen]] (for omkring 7,5–3,75 millioner år siden). Den var større enn dagens gepard, omtrent like stor som en nålevende løve. Det er funnet [[fossil]]e rester etter den i både Europa og Asia. For om lag 3,8–1,9 millioner år siden ([[pleistocen]]) oppsto det en ny art kalt ''Acinonyx intermedius''. Den var noe mindre og utvidet sitt eksistensområde til å omfatte større deler av [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. De yngste europeiske funnene er fra tidlig midtre pleistocen i Tyskland.<ref name="Hemmer, Kahlke & Keller (2008)"/><ref name="Kurtén (1964)"/><ref name="Werdelin, Johnson & O’Brien (2009)"/>

I pleistocen fantes det også to arter med gepardlignende kattedyr i [[Nord-Amerika]], kalt ''Miracinonyx inexpectatus'' og ''Miracinonyx trumani''. Begge hadde [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske trekk som kan sammenlignes med dagens gepard, blant annet lange, tynne lemmer og store neseganger, men de var større, like store som en puma. Av og til angis en tredje art fra Nord-Amerika, ''Miracinonyx studeri'', men den regnes oftest som et [[Synonym (taksonomi)|synonym]] for ''M.&nbsp;trumani''. Noen forskere har ment at ''Acinonyx'' stammer fra de amerikanske gepardene, mens andre mener at ''Miracinonyx'' er et resultat av [[konvergent evolusjon]]. En [[Fylogenetikk|fylogenetisk]] studie gjort av Barnett et al. (2005) konkluderer med at ''Miracinonyx trumani'' er [[Søstergruppe|søsterarten]] til puma. [[Gaffelbukk]]en kan løpe opptil 86 km/t, mye raskere enn dagens nordamerikanske predatorer som [[ulv]] og puma. Det kan være en tilpasning til å bli jaktet på av ''Miracinonyx''.<ref name="Barnett ''et al.'' (2005)"/><ref name="Werdelin, Johnson & O’Brien (2009)"/>