Redigerer Geoffrey Chaucer (avsnitt)

== Innflytelser ==
=== Lingvistisk ===
Chaucer skrev i et kontinentalt syllabisk (stavelsesdannende) [[metrikk|versemål]], en stil som hadde utviklet seg siden midten av [[12. århundre|1100-tallet]] som et alternativ til [[Angelsaksere|angelsaksisk]] poesi uten [[stavrim]]. Chaucer er kjent for metriske nyskapninger hvor han oppfant høviske rim, «rhyme royal», og han var en av de første engelske poeter til å benytte [[Pentameter|jambisk pentameter]] i sin diktning. Opplegget med disse femfotsversene i ''couplet'' (versepar) på rim ble først sett i hans ''Legenden om gode kvinner'', og ble hyppig brukt i mange av hans senere verker. Det ble deretter en av de vanligste poetiske former i engelsk litteratur. Hans påvirkning som satiriker er også viktig. Første gangen hvor han gjør bruk av humoristisk tilnærming til lokaldialekter er i den tredje historien i ''Canterbury-fortellingene'', ''Reevens fortelling'' (''The Reeve's Tale'').

[[Fil:Chaucer_Hoccleve.png|thumb|300px|Portrett av Chaucer fra [[Thomas Occleve|Thomas Hoccleve]], som kjente Chaucer personlig slik at en viss portrettlikhet er sannsynlig.]]Chaucers poesi, sammen med andre forfattere i samme periode, har fått æren for å standardisere Londondialekten i [[middelalderen]]s [[engelsk|engelske språk]] fra en kombinasjon av [[dialekt]]er fra [[Kent]] og [[Midlands]]. Det er sannsynligvis en overvurdering; påvirkningen fra hoffet, kanselliet og byråkratiet &mdash; som Chaucer selv var en del av &mdash; hadde en betydelig påvirkning på utviklingen av standard engelsk. At moderne engelsk har distansert seg fra Chaucers språk kommer fra effekten av det store vokalskiftet som skjedde en tid etter hans død. I løpet av tiden mellom Chaucher og [[Tudortiden]] hadde det engelske språket endret seg sterkt; mange ord hadde fått færre stavelser, og ikke minst hadde betoningen og trykket flyttet på seg. Mellomengelsk hadde blitt til moderne engelsk, og endringene hadde blant annet bakgrunn i perioden av innbyrdes engelsk strid og uro som hadde brutt den litterære kontinuiteten.

Endringen av uttalen gjør at lesningen av Geoffrey Chaucer blir vanskelig for moderne lesere. Man har blant annet ment at uttalen av middelengelsk ''kan'' være ganske likt lyden av moderne [[skotsk|skotsk-engelsk]]. Statusen av endelsen –e i Chaucers verslinjer er usikker: det synes som om at endelsen –e gikk ut av bruk i dagligtale allerede i Chaucers egen tid og dens litterære bruk var således ujevn. Chaucers versebygging antyder at endelsen –e noen ganger er uttalt og andre ganger er stum. Når den blir uttalt mener forskerne at den ble uttalt som en schwa-lyd. Bortsett fra den uregelmessige stavingen er det meste av ordforrådet fortsatt gjenkjennelig for den moderne leser. Ordlisten ''[[Oxford English Dictionary]]'' har opptegnet flere ord hvor Chaucer nevnes som den første forfatter som brukte dem i sin diktning. Disse ordene var sannsynligvis brukt av andre i hans samtid, men Chaucer, med sitt øre for dagligspråk og dialekter, er den tidligste skriftlige kilde. En del av hans ord som starter på bokstaven a er blant annet ''acceptable, alkali, altercation, amble, angrily, annex, annoyance, approaching, arbitration, armless, army, arrogant, arsenic, arc, artillery'' og ''aspect''.

=== Litterært ===
Chaucers tidlige popularitet og berømmelse er dokumentert ved de mange andre lyrikere som etterlignet hans verker. [[John Lydgate]] var en av de første [[imitator]]ene som skrev en fortsettelse på ''Canterbury-fortellingene''. Senere var det en gruppe med lyrikere bestående av [[Gavin Douglas]], [[William Dunbar]] og [[Robert Henryson]] &mdash; kjent som [[Makar|de skotske chaucerianerne]] – som sto i gjeld til hans stil.

Mange av manuskriptene til Chaucer inneholdt tekstmateriale fra disse beundrende lyrikerne og beundringen fra senere poeter i [[Romantikken|den romantiske perioden]] var farget av at de ikke visste hvilke av Chaucers verker som var ekte og hvilke som ikke var det. Forfattere på [[17. århundre|1600-]] og [[18. århundre|1700-tallet]], eksempelvis [[John Dryden]] beundret Chaucer for hans fortellinger, men var ikke begeistret for hans rytme og rim. Grunnen var at få kunne lese mellomengelsk og teksten hadde i mellomtiden blitt herjet med av trykkeriene og etterlatt seg et lite beundringsverdig skvip.<ref>«From The Preface to Fables Ancient and Modern». ''The Norton Anthology of English Literature''. Stephen Greenblatt. 8th ed. Vol. C. New York, London: Norton, 2006. 2132-33. pg. 2132.</ref>

Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at man ble enig om den offisielle chaucerianske [[Kanon (kultur)|kanon]], først og fremst som et resultat av arbeidet til [[filologi|filologen]] [[Walter William Skeat]]. Et hundre og femti år etter sin død ble ''Canterbury-fortellingene'' valgt ut av [[William Caxton]] (ca. 1415~1422 – ca. 1492) til å bli den første boken som ble trykket i England.

=== Chaucers engelske språk ===
Selv om Chaucers språk er mye nærmere moderne engelsk enn teksten til ''[[Beowulf]]'' er det, skiller den seg nok ut til at de fleste utgivelser moderniserer (og stundom «[[Thomas Bowdler|bowdleriserer]]») hans formspråk. Det følgende er et eksempel fra prologen til ''Stevningsmannens fortelling'' (''Summoner's Tale'') som sammenligner Chaucers tekst med en moderne oversettelse:

{| cellspacing="0" style="white-space: nowrap;"
| '''Tekst''' || '''original''' || '''Oversettelse'''
|-
|  || ''This frere bosteth that he knoweth helle,''
| This friar boasts that he knows hell,
|-
| || ''And God it woot, that it is litel wonder;''
| And God knows that it is little wonder;
|-
|  || ''Freres and feendes been but lyte asonder.''
| Friars and fiends are seldom far apart.
|-
|  || ''For, pardee, ye han ofte tyme herd telle''
| For, by God, you have ofttimes heard tell
|-
|  || ''How that a frere ravyshed was to helle''
| How a ravished friar went to hell
|-
|  || ''In spirit ones by a visioun;''
| In spirit, once by a vision;
|-
|  || ''And as an angel ladde hym up and doun,''
| And as an angel led him up and down,
|-
|  || ''To shewen hym the peynes that the were,''
| To show him the pains that were there,
|-
|  || ''In al the place saugh he nat a frere;''
| In the whole place he saw not one friar;
|-
|  || ''Of oother folk he saugh ynowe in wo.''
| He saw enough of other folk in woe.
|-
|  || ''Unto this angel spak the frere tho:''
| To the angel spoke the friar thus:
|-
|  || ''Now, sire, quod he, han freres swich a grace''
| «Now sir», said he, «Are friars in such good grace
|-
|  || ''That noon of hem shal come to this place?''
| That none of them come to this place?»
|-
| || ''Yis, quod this aungel, many a millioun!''
| «Yes,» answered the angel, «many a million!»
|-
|  || ''And unto sathanas he ladde hym doun.''
| And the angel led him down to Satan.
|-
|  || ''--And now hath sathanas,--seith he,--a tayl''
| He said, «And Satan has a tail,
|-
|  || ''Brodder than of a carryk is the sayl.''
| Broader than a large ship's sail.
|-
| || ''Hold up thy tayl, thou sathanas!--quod he;''
| Hold up your tail, Satan!» he ordered.
|-
|  || ''--shewe forth thyn ers, and lat the frere se''
| «Show your arse, and let the friar see
|-
|  || ''Where is the nest of freres in this place!--''
| Where the nest of friars is in this place!»
|-
|  || ''And er that half a furlong wey of space,''
| And before half a furlong of space,
|-
|  || ''Right so as bees out swarmen from an hyve,''
| Just as bees swarm from a hive,
|-
|  ||''Out of the develes ers ther gonne dryve''
| Out of the devil's arse there drove
|-
|  || ''Twenty thousand freres on a route,''
| Twenty thousand friars on a route,
|-
|  || ''And thurghout helle swarmed al aboute,''
| And they swarmed all over hell,
|-
|  || ''And comen agayn as faste as they may gon,''
| And came again as fast as they had gone,
|-
|  || ''And in his ers they crepten everychon.''
| And every one crept back into his arse.
|-
|  ||''He clapte his tayl agayn and lay ful stille.''
| He clapped his tail again and lay very still.<ref>Den original e-teksten er tilgjengelig online ved [http://etext.lib.virginia.edu/etcbin/toccer-new2?id=Cha2Can.sgm&images=images/modeng&data=/lv1/Archive/mideng-parsed&tag=public&part=17&division=div2 Universitetet i Virginias nettsted]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, oversettelse Wikipedia.</ref>
|}