Redigerer Geirr Tveitt (avsnitt)

== Karrieren etter krigen ==
Tilbake i Hardanger forsvant Tveitt ut av rampelyset. Han la nå ned et stort arbeid i å nedtegne vokalmelodier fra folketradisjonen, i hovedsak fra Hardangerregionen. Han samlet i løpet av sitt liv rundt 1000 slike. Det er dette stoffet som kom til å danne grunnlaget for det populære instrumentalverket ''Hundrad hardingtonar frå Hardanger''.

=== NRK ===
På [[1960-tallet|1960-]] og [[1970-tallet]] arbeidet Tveitt i [[NRK]] radio som programsekretær og det er fra denne perioden at mange av hans mest kjente sanger ble skrevet til [[poesi]] av lyrikere som han presenterte i programmene; blant annet [[Arnulf Øverland]], [[Aslaug Vaa]] og [[Herman Wildenvey]].

Tveitt hadde en usedvanlig lett notepenn. Han skrev svært kompliserte orkesterpartiturer nesten uten kladd eller skisser. Hans andre konsert for hardingfele og orkester, «Tri fjordar», ble skrevet rett ned. Den første solisten som skulle urfremføre den sa senere at notene var så pent skrevet at han trodde det måtte ligge et omfattende skissearbeide bak. Tveitt var også svært impulsiv. Verkene kunne plutselig forandres om han fikk et kreativt innfall for eksempel på en konsert. Der kunne resultatet iblant fravike sterkt fra det opprinnelige.

=== Turné i Europa ===
I årene 1947 – 54 turnerte Geirr Tveitt en rekke steder i Sør-Europa, bl.a. en rekke ganger i Paris hvor han ble hilst velkommen som Nordens Bartok, og i Nord-Afrika. Han ble anerkjent og mange av konsertene var store suksesser. Som pianist fremførte han verker av [[Edvard Grieg]], [[Frédéric Chopin]] og [[Franz Liszt]], foruten egne komposisjoner.

Illustrerende for hans improvisatoriske evner er en situasjon fra 1947 da han skulle spille et Grieg-stykke direkte på [[BBC]] radio i [[London]]. Mens han satt og ventet på klarsignalet fikk han plutselig jernteppe og husket ingenting. Han improviserte da et «nytt» Grieg-stykke på direkten.

Det han spilte mest og fikk mest anerkjennelse for, var hans bearbeidelser av hans folketoner fra Hardanger. Disse finnes i en klaverversjon med 50 nummer, og som fire orkestersuiter med tilsammen 60 nummer. Han fikk også stor oppmerksomhet for sin klaversonate nr. 29, ''Sonata etere'' og den fjerde klaverkonserten, «Aurora Borealis» (''Nordljos'') som er et av hans mest [[modernisme|modernistiske]] verk. Her skildres nordlyset spill i tre satser: ''Nordljoset vaknar yvir haustfargane''  –  ''Det glitrar pao vinterhimlen''  –  ''og siglar burt i vårnatti''.{{tr}}

=== Forfulgt av ulykker ===
En rekke ulykker fulgte Tveitt. Det partituret til «Baldurs draumar» som ble brukt i Paris, ble borte i et flyangrep over London under krigen. Huset hans Bjødnabrakane i Norheimsund, 230 meter over havet, ble knust av snøras i 1960. Ti år senere brant bolighuset på Tveitt ned. I denne katastrofen forsvant så godt som samtlige originale nedtegnelser av folketoner. Dertil brant ca. 80 % av hans samlede musikalske produksjon opp. En del av musikken som gikk tapt er senere blitt rekonstruert på grunnlag av arkivmateriale, radioopptak og liknende, deriblant partituret til «Baldurs draumar». Rundt 90 verk er derfor fortsatt tilgjengelige. Tapet gikk sterkt inn på Tveitt, som etterhvert mistet lysten på å komponere i de store formater. Han fortsatte imidlertid sitt arbeide i NRK og laget en rekke kulturprogrammer med egen musikk. I NRK har han også, på karakteristisk vis, sunget inn noen av folketonene han samlet inn.