Redigerer Ganymedes (måne) (avsnitt)

== Opprinnelse og utvikling ==
Ganymedes ble sannsynligvis dannet av en [[akkresjon]] i [[Jupiter]]s [[Solsystemets opprinnelse og utvikling#Dannelsen av planeter|tåke]], en skive av gass og støv som omga Jupiter etter dannelsen.<ref name="Canup2002" group="S" /> Akkresjonen av Ganymedes tok sannsynligvis {{Formatnum:10000}}&nbsp;år,<ref name="Mosqueira2003" group="S" /> mye kortere enn  {{Formatnum:100000}}&nbsp;år estimert for Callisto. Den jovianske tåken kan ha vært relativt «gass-utsultet» da de [[Galileiske måner|galileiske månene]] ble dannet, og muliggjort den lange akkresjonsperioden for Callisto.<ref name="Canup2002" group="S" /> Ganymedes ble dannet nærmere Jupiter hvor tåken var tykkere, noe som forklarer den kortere akkresjonstiden.<ref name="Mosqueira2003" group="S" /> Den relativt raske dannelsen hindret at akkresjonsvarmen forsvant, og kan ha ført til issmelting og [[Differensiering (planetologi)|differensiering]] &ndash; delingen av bergarter og is &ndash; der bergartene havnet i midten og dannet kjernen. Callisto feilet tilsynelatende i å smelte og differensiere tildlig på grunn av tap av akkresjonsvarme under den langsomme dannelsen.<ref name="McKinnon2006" group="S" /> Hypotesen forklarer hvorfor de to månene ser så ulike ut, selv om massen og sammensetningen er foholdsvis like.<ref name="Freeman2006" group="S" /><ref name="McKinnon2006" group="S" /> Andre teorier forklarer den høyere indre varmen med tidevannsfleksing<ref name="Showman1997c" group="S" /> eller mer intense nedslag fra nedslagsobjekt under [[det sene tunge bombardementet]].<ref name="Baldwin" /><ref name="LPI1158" /><ref name="Barr2010" group="S" />

Etter dannelsen beholdt kjernen stort sett varmen som ble akkumulert under akkresjonen og differensieringen &ndash; den ble bare sluppet sakte ut i ismantelen som et slags varmebatteri.<ref name="McKinnon2006" group="S" /> Mantelen transporterte varmen til overflaten ved konveksjon.<ref name="Freeman2006" group="S" /> Snart begynte [[radioaktivitet|radioaktive grunnstoffer]] i kjernen å varme opp kjernen ytterligere og førte til en økt differensiering; det ble dannet en indre [[jern]]&ndash;[[jernsulfid]]-kjerne og en [[silikat]]mantel.<ref name="Hauck2006" group="S" /><ref name="McKinnon2006" group="S" /> Med dette ble Ganymedes et fulldifferensiert legeme. Til sammenligning forårsaket den radioaktive oppvarmingen av den udifferensierte Callisto en konveksjon i det isete indre av månen, som effektivt kjølte den ned og forhindret en storstilt smelting av isen og en rask differensiering.<ref name="Nagel2004" group="S" /> De konvektive bevegelsene i Callisto har bare delvis skilt bergarter og is fra hverandre.<ref name="Nagel2004" group="S" /> I dag fortsetter Ganymedes å avkjøles sakte;<ref name="Hauck2006" group="S" /> varmen fra kjernen og silikatmantelene gjør det mulig for det underjordiske havet å eksistere,<ref name="Spohn2003" group="S" /> mens den sakte avkjølingen av det flytende {{Kjemi|Fe}}&ndash;{{Kjemi|FeS}}-kjernen forårsaker konveksjon og støtter genereringen av et magnetfelt.<ref name="Hauck2006" group="S" /> Den nåværende [[varmefluks]]en ut av Ganymedes er sannsynligvis høyere enn den ut av Callisto.<ref name="McKinnon2006" group="S" />