Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

===Astronomi===
[[Fil:Galileo_telescope_replica.jpg|miniatyr|En kopi av det tidligste teleskopet som er funnet laget av Galilei.]]
Galilei ble involvert i astronomi etter [[supernova]]en i 1604. Juli 1609 rettet engelske [[Thomas Harriot]] et teleskop mot månen for å tegne månekart. På samme tid hørte Galilei om oppfinnelsen, og noen uker senere hadde han konstruert sitt eget. Januar 1610 oppnådde han en forstørrelse på 20&times;, og to måneder senere 30&times;.

Med teleskopet kunne Galilei observere [[solflekker]], fjell, kratre og daler på månen, [[Venus]] i ulike faser (jf. månens [[Månefase|faser]]), fire av [[Jupiter]]s måner, og noe som lignet ører rundt [[Saturn]]. Observasjonene motsa Aristoteles' verdensbilde, som skilte mellom en uforanderlig og fullkommen verden fra månens bane og utover, og en foranderlig og ufullkommen verden under månens bane. Fjell og kratre på månen viste både at den ikke utgjør en perfekt sirkel, og at den kunne være laget av samme materiale som jorden. Jupiters måner sannsynliggjorde at også jorden kan kretse rundt solen selv om den har en måne. Solflekkene beveget seg og viste at solen ikke er uforanderlig.

Med Galilei, og også med [[Johannes Kepler]], ble det for alvor satt på dagsordenen at de fysiske lovene under månens bane er de samme som de fysiske lovene over månens bane. 
[[Fil:Phases-of-Venus.svg|miniatyr|Venus' faser bekreftet at Venus kretser rundt solen.]]

En av hans viktigste oppdagelser var at gjennom teleskopet så [[fiksstjerne]]ne langt mindre ut enn med det blotte øye.<ref name=Linton204/> Dette tok bort en innvending fra astronom [[Tyge Brahe]] om at Kopernikus' forslag til et kolossalt stort univers ville medføre at stjernene ble urimelig store. Et kolossalt stort univers kunne også forklare hvorfor ingen [[parallakse]] kunne observeres for [[fiksstjerne]]ne. Gjennom teleskopet virket også planetene langt mindre enn man hittil hadde trodd. For Venus i posisjon lengst unna jorda var tidligere målinger av [[vinkeldiameter]]en 3 [[bueminutt]]er. Med teleskopet beregnet Galilei denne til 1/6 bueminutt, noe som er langt nærmere dagens målinger.

De fire største Jupiter-månene, som Galilei oppdaget, kjenner vi i dag som de [[galileiske måner|galileiske månene]]: [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]], [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Callisto (måne)|Callisto]]. Navnene, som stammer fra [[gresk mytologi]], ble foreslått av den samtidige astronomen [[Simon Marius]]. Likevel ble navnene først tatt i bruk fra midten av 1900-tallet.

====Ulike modeller av verdensrommet====
På Galileis tid var det praktisk talt ingen astronomer som holdt seg til [[Ptolemaios|det ptolemeiske verdensbilde]]. De fleste mente at solen er senter for bevegelsen til de fem planetene (Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn). 

Den virkelige debatten stod mellom den heliosentriske modellen fra Kopernikus og den geoheliosentriske fra Brahe.<ref name=Linton213/> De fleste støttet Brahes modell fordi man så store vitenskapelige problemer med at jorden beveget seg. Brahes modell stemte like godt med observasjonene som Kopernikus' modell. Kepler foreslo så i 1609, i boken ''Den nye astronomi'', at planetene går i [[ellipse]]baner rundt solen. Dette gav en mye enklere teori og viste seg også å stemme bedre med observasjoner, særlig av Mars og Venus.

Galilei nevnte imidlertid ikke Keplers eller Brahes teorier i sine bøker, i stedet forsvarte han Kopernikus' modell basert på sirkulære bevegelser.