Redigerer GNU Emacs (avsnitt)

===Kommandoer===
[[Fil:Emacs-screenshot.png|thumb|Skjermbilde av GNU Emacs 22.0.91.1 fra [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu's]] <code>emacs-snapshot-gtk</code>.{{byline|Foto: Fd0man|25. mai 2007}}]]
I vanlig redigeringsmodus oppfører GNU Emacs seg som andre teksteditorer. Man setter inn tegn med tilhørende taster og flytter redigeringspunktet med piltastene. Brukeren trykker på [[modifiseringstaster]], sammen med vanlige taster for å påkalle funksjoner fra Emacs Lisp. Modifiseringstastene som brukes er:<ref name="Waclena2009"/>

* <code>[[Escape (tast)|Escape]]</code><ref name="Waclena2009"/>
* <code>[[Control]]</code> (Ctrl) og/eller <code>[[Meta (tast)|Meta]]</code> (på enkelte tastaturer)<ref name="Waclena2009"/>
* <code>[[Alt (tast)|Alt]]</code> eller <code>[[super (tast)|Super]]</code> (på noen tastaturer)<ref name="Waclena2009"/>

Nedenfor har vi vist en del vanlige kommandoer. Mange av disse kombinerer flere modifiseringsnøkler.<ref name="Waclena2009"/>

====Starte og lukke GNU Emacs====
*<code>emacs</code>. Denne kommandoen starter GNU Emacs i [[Unix-liknende]] operativsystemer. I Microsoft Windows og Mac OS startes programmet ved å taste på dets [[Ikon (data)|ikon]].<ref name="Waclena2009"/>
*<code>C-x C-c</code> eller <code>save-buffers-kill-emacs</code> lagrer alle buffere og avslutter GNU Emacs.<ref name="Waclena2009"/>
*<code>C-x C-z</code> eller <code>suspend-emacs</code>, ''suspenderer'' GNU Emacs i Unix-terminologien (stanser programmet og plasserer det i bakgrunnen). Hvordan programmet restartes avhenger av skallet (mest sannsynlig via kommandoen <code>fg</code>)<ref name="Waclena2009"/>

====Modifisering av datafiler====
[[Fil:Command-line-completion-example.gif|right|thumb|402px|[[Kommandolinjeavslutning]] i [[Unix-skall]]et [[Bash]]. GNU Emacs støtter kommandolinjeavslutning i minibufferet.{{byline|Foto: Renku|10. januar 2009}}]]
* <code>C-x C-f</code> eller <code>find-file</code>. Denne kommandoen leser en datafil inn i et buffer for redigering. Når du utfører denne kommandoen, vil GNU Emacs be deg om navnet på datafilen. Deretter sjekkes det om du allerede redigerer denne datafilen i et buffer; dersom du gjør det svitsjer den til dette bufferet og leser ikke datafilen igjen. Dersom du ikke gjør det, skapes et nytt buffer, som er oppkalt etter datafilen, og initialisert med en kopi av filen. I begge tilfeller svitsjer vinduet til å vise dette bufferet.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x C-s</code> eller <code>save-buffer</code> lagrer en datafil ved å skrive en kopi av bufferet til harddisken, og overskrive bufferets fil, samtidig som den håndterer [[sikkerhetskopi]]er.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x s</code> eller <code>save-some-buffers</code>. Denne kommandoen lagrer alle buffere som besøker datafiler, med spørsmål og opsjoner for hver enkelt.<ref name="Waclena2009"/>

====Manipulering av databuffere====
[[Fil:Emacs23.3.1-screenshot-minibuffer.png|thumb|GNU Emacs 23.3.1 med minibuffer nederst.{{byline|Foto: Fugjuyo|3. oktober 2012}}]]
Følgende kommandoer brukes til å manipulere datafiler:<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x b</code> eller <code>switch-to-buffer</code>. Ber om et buffernavn og bytter til bufferets nåværende vindu. Vinduskonfigurasjonen endres ikke. Denne kommandoen skaper også et nytt vindu hvis du skriver et nytt navn; det nye bufferet vil ikke besøke noen datafil<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x C-b</code> eller <code>list-buffers</code>. Åpner et nytt vindu med liste over alle buffere, viser hvorvidt de er modifisert, viser også deres størrelse i [[byte]]s, deres store modus og datafilen som bufferet besøker<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x k</code> eller <code>kill-buffer</code>. Ber om et buffernavn og fjerner hele datastrukturen for dette bufferet fra GNU Emacs. Hvis bufferet er modifisert, vil du få mulighet til å lagre det (dette fjerner ikke den assosierte datafilen).<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x C-q</code> eller <code>vc-toggle-read-only</code>. Skrivebeskytter et buffer slik at dets innhold bare kan leses, eller gjør det skrivbart hvis det er skrivebeskyttet. Hvis filene er under versjonskontroll, vil kommandoen også sjekke filene for deg.<ref name="Waclena2009"/>

====Manipulering av vinduer====

* <code>C-v</code> eller <code>scroll-up</code>. Kommando som ruller fremover en skjerm av gangen.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>M-v</code> eller <code>scroll-down</code>. Kommando som ruller bakover en skjerm av gangen.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x o</code> eller <code>other-window</code>. Svitsjer til et annet vindu og gjør det aktivt. Gjentatte bruk av denne kommandoen beveger seg gjennom alle vinduer, fra venstre til høyre og fra toppen til bunnen, og sirkulerer deretter gjennom alle igjen.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 1</code> eller <code>delete-other-windows</code>. Lukk alle andre vinduer enn det som er aktivt. Kommandoen sletter ikke bufferene eller datafilene som er assosiert med vinduene.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 0</code> eller <code>delete-window</code>. Sletter det nærværende vindu, og endrer størrelsen på de andre.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 2</code> eller <code>split-window-vertically</code>. Deler et vindu i to, vertikalt. Det skaper et nytt vindu, men ikke et nytt buffer, for det samme buffer vil nå vises i to vinduer. Slik kan man se to deler av samme buffer samtidig.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-x 3</code> eller <code>split-window-horizontally</code>. Deler et vindu i to, horisontalt.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-M-v</code> eller <code>scroll-other-window</code>. Liksom <code>C-v</code>, men ruller fremover til neste vindu. Hvis det er mer enn to vinduer, vil neste vindu være det som <code>C-x o</code> svitsjer til.<ref name="Waclena2009"/>

====Hjelpefunksjoner====
* <code>C-h a</code> eller <code>command-apropos</code>. Ber om et nøkkelord og lister deretter alle kommandoer med dette nøkkelordet i lange navn.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h k</code> eller <code>describe-key</code>. Ber om en tast og beskriver kommandoer knyttet til denne tasten.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h i</code> eller <code>info</code>. Ber om hypertekst-dokumentleseren Info.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h m</code> eller <code>describe-mode</code>. Beskriver den gjeldende store modus og dens spesielle bindinger til taster.<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h p</code> eller <code>finder-by-keyword</code>. Kjører en interaktiv emneorientert leser av Emacs-pakker<ref name="Waclena2009"/>
* <code>C-h t</code> eller <code>help-with-tutorial</code>. Kjører en opplæring i GNU Emacs.<ref name="Waclena2009"/>

====Modifisering av eksterne programmer====
[[Fil:Emacs statusline.png|thumb|right|upright=2.1|[[Statuslinje]]n i GNU Emacs.{{byline|Foto: Heptite|6. desember 2006}}]]
Enkelte kommandoer påkaller et eksternt program, slik som <code>ispell</code> for stavekontroll eller [[GNU Compiler Collection]] (gcc) for [[kompilering]], parsing og visning av resultatet i GNU Emacs. Emacs støtter også «underordnede prosesser» — langvarige prosesser som samspiller med et Emacs-buffer. Dette brukes for å implementere {{mono|shell-mode}}, hvor [[Unix-skall]]et er en underordnet prosess. Det brukes også i moduser med [[read–eval–print løkke]]r (REPL) for ulike programmeringsspråk. Støtten for eksterne prosesser, gjør GNU Emacs attraktiv for interaktiv programmering i tråd med prinsippene i [[Interlisp]] eller [[Smalltalk]].<ref>{{cite journal|title=GNU Emacs as a dynamically extensible programming environment |url=https://archive.org/details/sim_software-practice-experience_1988-10_18_10/page/999 | doi=10.1002/spe.4380181006 | volume=18| issue=10 |journal=Software: Practice and Experience|pages=999–1009|year = 1988|last1 = Halme|first1 = Heikki| last2=Heinänen | first2=Juha }}</ref>

De som foretrekker taster som er i stil med [[IBM Common User Access]] kan bruke {{mono|cua-mode}}. Dette var opprinnelig en tredjeparts tilføyelse, og ble inkludert i GNU Emacs i versjon 22.1 i 2007.