Redigerer Fylkeskommune (avsnitt)

=== Opprettelse av amtskommunene i 1837 ===
Det kommunale selvstyret i Norge ble etablert ved formannskapslovene av 14. januar 1837. Formannskapslovene består av to lover; en for by og en for land.<ref>''Lov om Formandskaber paa Landet samt om Bestyrelsen af Districternes almindelige Commune-Anliggender'' gjaldt landkommunene, og tilsvarende lov ble gitt for «Kiøbstæderne»</ref> Loven for landet inneholder også bestemmelser om amtskommunene i kapittel 3 ''Om Amtsformandskaberne''. Formannskapslovene oppretter altså folkevalgte bykommuner, landkommuner (herredskommuner) og amtskommuner. Amtet eksistert som enhet også før 1837, men uten noen form for folkevalgt medvirkning. Det var amtmannen som statlig embetsmann som styrte. Ved formannskapslovene ble det opprettet egne ''amtsformannskaper'', bestående av ordførerne i alle landkommunene (senere kalt herredskommuner). Amtsformannskapet ([[fylkesting|amtstinget]]) var samlet en gang om året, og vedtok budsjett og behandlet amtskommunale saker. Hver landkommune i amtet var representert ved sin ordfører, som hver hadde én stemme. Amtmannen var ordfører for formannskapet, med møte og forslagsrett, men ikke stemmerett. Den eldste [[fogd]]en stilte i amtmannens fravær, den yngste fogden var sekretær. Amtmannen var også den administrative lederen for amtskommunen, og forberedte og la fram saker til amtsformannskapet, satte opp forslag til budsjett og skatteutlikning. Amtmannen stod dermed i en dobbeltrolle som statlig embetsmann, med et forvaltningsansvar som ikke vedkom amtskommunen, og som administrativ leder for amtskommunen. Denne dobbeltrollen hadde han helt fram til 1976.