Redigerer Fugler (avsnitt)

=== Reproduksjon ===
Omkring 97 prosent av alle fugler mangler kjønnsorganer i normal forstand. Hos disse artene leverer hannen sædcellene i hunnens kloakkåpning. Det skjer gjennom at hannen plasserer sin kloakkåpning mot hunnens, og akten er en heller kortvarig affære.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Hos omkring tre prosent av artene er imidlertid ting litt annerledes. Hos disse har nemlig hannen et utkrengbart [[penis]]lignende paringsorgan, i likhet med sine forfedre [[krypdyr|krypdyrene]]. Dette gjelder blant annet for [[tinamuer]], [[hokkoer]], [[gjeterfugler]], [[strutsefugler]], [[flamingoer]] og mange [[andrik]]er ([[andefamilien]]). Disse hannene leverer sædcellene på en mer tradisjonell måte, og hos noen arter kan «redskapen» være enorm i forhold til fuglens størrelse. Det viser seg nemlig, at enkelte arters kjønnsorganer har blitt betydelig større som følge av den evolusjonære utviklingen. Det har rett og slett pågått en kjønnskamp om å ha det største lemmet, altså en kamp om retten til å pare seg. Rekorden (i forhold til artens generelle størrelse) har i så måte ei [[trommeand]] (''Oxyura vittata''), med en penis på hele {{nowrap|42,5 cm}}.<ref name="McCracken, Wilson, McCracken & Johnson (2001)"/><ref name="Wathne (2009)"/><ref name="Thomas (2011)"/> Arten tilhører gruppen av [[skarvender]] (Oxyurinae), og hele fuglen måler normalt {{nowrap|36–46 cm}} (hannen {{nowrap|42–46 cm}}, med en vekt omkring {{nowrap|600–850 g}}).<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

==== Egglegging ====
:''Utdypende artikkel: [[Fugleegg]]''
[[Fil:Amselnest lokilech.jpg|thumb|left|[[Rede]] med [[fugleegg|egg]] etter [[svarttrost]]{{byline||''Turdus merula''}}]]
[[Fil:Rosaflamingo-Küken - Fuetterung mit Kropfmilch.jpg|miniatyr|[[Flamingoer|Flamingoene]] er [[filteretere]]. Her en [[rosenflamingo]] som mater avkommet med [[kromelk]]{{byline||''Phoenicopterus roseus''}}]]
I motsetning til pattedyr føder ikke fugler levende avkom, men legger [[fugleegg|egg]]. Fuglen har utviklet seg videre fra reptildyr som også legger egg. Hos de fleste artene er det kun den venstre [[eggstokk]]en som utvikles og produserer egg, da høyre eggstokk tilbakedannes under utviklingen. Primitive fugler som kivier har imidlertid to funksjonelle [[eggstokk]]er. Fuglenes egg representerer høydepunktet av eggets utvikling blant de [[Ovipari|eggleggende]] virveldyrene (blant anamniotene har de eggleggende bruksfiskene kommet temmelig langt med egg som befinner seg inne i en beskyttende kapsel av hornstoff). De første amniotenes egg hadde ikke hardt skall, i stedet var de dekket av en membranaktig hinne.

==== Fugleunger ====
[[Fugleunge]]r (etter [[hønsefugler]] også kalt [[kylling]]er) er utrustet med en forhornet [[eggtann]] for å kunne bryte ut av eggeskallet. Selv om eggene i reiret er lagt til forskjellige tider er klekkingen som regel temmelig synkron. Når de klekker er ungene enten [[dun]]kledde og har åpne øyne eller nakne og blinde. De nyklekte ungene er i mange tilfeller hjelpeløse og helt avhengige av foreldrene sine for mat, varme og beskyttelse, men avkommet etter mange arter kan også være svært selvstendige rett etter klekking. Det finnes derfor to hovedtyper av fugleunger:

'''Reirunger''' følger av altriciale arter og er fugleunger som klekkes i en svært hjelpeløs tilstand. De er vanligvis blinde, nakne og ute av stand til å regulere kroppstemperaturen selv. Derfor er de helt avhengige av foreldrene sine for både varme og næring i de første leveukene. Eksempler er [[spurver]] og [[ugler]]. Reirunger forlater ikke [[fuglerede|reiret]] rett etter klekking, men blir værende til de er sterke nok til å fly – en fase som kalles ''utflyging''.

'''Flyktunger''' følger av precociale arter og er fugleunger som klekkes i en mer utviklet tilstand enn reirunger. De har vanligvis [[dun]], åpne øyne og evnen til å bevege seg kort tid etter klekking. Dette gjør dem i stand til å forlate reiret nesten umiddelbart og følge foreldrene sine for å finne mat og lære å overleve. Eksempler er [[ender]], [[måker]] og [[hønsefugler]] (avkom etter hønsefugler kalles gjerne [[kylling]]). Flyktunger ledes vekk fra redet av foreldrene rett etter klekking, typisk til gode beiteområder, men ungene finner mat selv. Dette er en smart strategi i naturen, særlig for arter som hekker på bakken og er utsatt for [[rovpattedyr|rovdyr]].

==== Kromelk ====
I tillegg til virveldyr som pattedyr, et fåtall [[ciklider]] (''[[Discuser|Symphysodon discus]]'' og ''[[Uaru]] amphiacanthoides''), [[Ormepadder|ormepadden]] ''Boulengerula taitanus'' og noen [[trefrosker]] som gir rumpetrollene sine ubefruktede egg, er også noen fugler i stand til å mate avkommet med egenprodusert næring. Denne blir skilt ut av egne kjertler og kalles for [[kromelk]]. 

Kromelk finner en kun hos [[duer]], [[flamingoer]] og [[keiserpingvin]]en (selv om [[pingviner]] mangler [[kro (anatomi)|kro]]). Den er en tykk væske som gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet i samme grad som tilfellet er hos pattedyr og pattedyrmelk. Siden fenomenet forekommer hos tre forskjellige ordener av fugler med helt ulikt levevis er det klart at kromelk har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.