Redigerer Frimureri (avsnitt)

== Ritualer ==
Frimureriet er en lukket, [[rituale|rituell]] sammenslutning. For å bli medlem må man gjennomgå en [[innvielse]].

Grunnlaget, som alle frimurersammenslutninger praktiserer, er de tre grunnleggende gradene som er forholdsvis like i de aller fleste retningene: Lærling, svenn og mester. Disse tre utgjør «Det blå frimureri» eller Johannes-gradene, det vil si første, andre og tredje grad. Utover dette tilkommer det en lang rekke tilleggsgrader, mellomgrader og høygrader. Antall grader varierer etter system. I det svenske systemet er det til sammen 10 rituelle og to administrative grader, og i AASR (Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry) praktiseres det 33 grader. I Misraim Rite-systemet er det 99 grader og i Det engelske system er de tre første gradene beholdt som de eneste. De systemer som har grader utover de tre første, kalles gjerne høygradssystemer (fra 7. grad i Norge).

Frimureriet i Norge følger «Det svenske system». Hertug Carl af Södermansland (født [[7. oktober]] [[1748]], død [[5. februar]] [[1818]]), i Sveriges kongerekke [[Karl XIII]], av [[fyrstehuset Holstein-Gottorp]], var konge av Sverige fra 1809 og Norges konge fra 1814 frem til sin død i 1818. Han regnes som det svenske systemets far, og var den som tilpasset ritualsystemet til svenske forhold. Hertugen reiste i 1798–1800 til Wien og Praha, der han besøkte losjer og fikk lov til å lese i arkivene deres og ta kopi av spørsmålsbøkene, som han tok med hjem til Sverige. Han tilpasset lover og administrative bestemmelser etter lokale forhold, fastsatte hvordan gradene skulle utformes, og hvordan de ulike salene skulle innredes og utsmykkes. Han fullførte arbeidet i 1801, men redigerte det flere ganger frem til sin død.

Andre utbredte gradssystemer er som nevnt [[den gamle og anerkjente skotske ritus|The Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry]] med 33 grader, og York Rite eller American Rite, som består av 10 grader organisert i tre forskjellige skifter, ikke ulikt det svenske system. En hovedforskjell er at en frimurer selv i disse systemene kan velge hvilket [[Høygradssystemer i frimureriet|høygradssystem]] han vil gå inn i, etter å ha fullført de tre første gradene. Det finnes også en mulighet for å bytte høygradssystem og fullføre i et annet system, så lenge det hører til de legitime systemene som er godkjent av gradssystemet, mens det i det svenske system er en ubrutt sammenheng fra første til tiende grad.

Mange ulike organisasjoner har utviklet ritualer som bygger på frimureriet. Dette gjelder en rekke «vennskapelige samfunn», som [[Lions Clubs International]] og [[Rotary]], og dessuten flere avholdsorganisasjoner som [[IOGT]] (International Order of Good Templars) og [[Tempelridderordenen]], [[Ordo Templi Orientis]], [[Odd Fellow]], [[Rosenkorsordenen A.M.O.R.C.]], [[Mariaordenen]], [[Ordenen Riddere av det hvite kors]] og [[Druidordenen]]. [[Le Droit Humain]] er en av flere andre losjer med ritualer som kan likne på dem vi finner i [[Det svenske frimurersystem]] som brukes i de [[Nordisk]]e land, [[Norge]], [[Sverige]], [[Island]], [[Danmark]] og [[Finland]]. I Danmark og Finland har de to Storlosjer, man har her tillatt flere ulike losjesystemer i landet. I tillegg er [[Det svenske frimurersystem]] utbredt i [[Tyskland]]. I likhet med i Danmark og Finland finnes det i Tyskland flere Storlosjer/Landslosjer.