Redigerer Fri vilje (avsnitt)

== Innenfor vitenskapen ==
Mange argumenter for eller mot fri vilje involverer en antagelse om sannheten eller usannheten av determinisme. Den vitenskapelige metoden bygger på håpet om å være i stand til å gjøre disse antagelsene til faktum. Slike fakta ville imidlertid stadig skulle kombineres med de filosofiske overveielser for å være i stand til å gi et argument for eller imot fri vilje. Hvis kompatibilisme eksempelvis skulle vise seg sann vil sannheten av determinisme ikke ha noen innflytelse på spørsmålet om eksistensen av fri vilje. Omvendt vil et bevis for determinisme kombinert med et argument for inkompatibilisme gi et argument mot fri vilje.

=== Fysikk ===
Eldre vitenskapelig tankegang portretterte ofte [[universet]] som deterministisk,<ref>For eksempel i [[Demokrit]]s og Carvakaskolens overveielser.</ref> og noen tenkere hevdet at innsamlingen av tilstrekkelig informasjon ville sette dem i stand til å forutsi fremtiden med perfekt nøyaktighet. Omvendt er moderne vitenskap en blanding av deterministiske og [[stokastisk]]e teorier.<ref>Boniolo, G.; Vidali, P. (1999): ''Filosofia della Scienza'', Milan: Mondadori. {{ISBN|88-424-9359-7}}</ref> [[Kvantemekanikk]]en forutsier begivenheter utelukkende ved angivelse av sannsynligheter og betviler hvorvidt universet overhode er deterministisk. Nåværende fysiske teorier er meget langt fra en «[[Teorien om alt|teori om alt]]» og kan ikke besvare spørsmålet om hvorvidt determisme er sant for verden. Derfor omfatter de i stedet adskillige fortolkninger og er åpen overfor disse.<ref>{{cite encycloppedia |first=Carl |last=Hoefer |title=Causal Determinism |encycloppedia=Stanford Encycloppedia of Philosopphy |date=2008-04-01 |accessdate=2008-11-01 |url=http://plato.stanford.edu/entries/determinism-causal/}}</ref><ref>{{cite journal |title=Is the Universe Deterministic? |first=Vlatko |last=Vedral |volume=192 |issue=2578 |date=2006-11-18 |journal=New Scientist |quote=Physics is simply unable to resolve the question of free will, although, if anything, it probably leans towards determinism.}}</ref>

Selv om en indeterministisk fortolkning av kvantemekanikken skulle vise seg å være den riktige, vil man stadig kunne innvende at indeterminisme begrenses til mikroskopiske fenomener da det er disse, kvantemekanikken beskriver.<ref>[http://www.ucl.ac.uk/~uctytho/dfwVariousHonderichKanebook.htm Honderich, E. ''Determinism as True, Compatibilism and Incompatibilism as Both False, and the Real Problem'']</ref> Omvendt er mange makroskopiske fenomener basert på kvanteeffekter; for eksempel virker noen tilfeldighetsgeneratorer ved å forsterke kvanteeffekter til praktisk anvendelige signaler. Et viktigere spørsmål er hvorvidt kvantemekanikkens indeterminisme tillater noe som ligner på fri vilje når kvantemekanikkens lover bør gi en fullstendig sannsynlighetsteoretisk redegjørelse for partiklers bevegelse.<ref>{{cite journal |last=Loewer |first=Barry |year=1996 |title=Freedom from Physics: Quantum Mechanics and Free Will |journal=Philosopphical Toppics |volume=24 |pages=91-112}}</ref>

Det finnes ytterligere en innvending, av mer filosofisk art. Det er blitt fremsatt som argument at hvis det handles på grunn av kvantetilfeldighet, da betyr det i seg selv at fri vilje er fraværende, da en slik handling ikke kan kontrolleres av noen som påstår å besitte fri vilje.<ref>Lujan, Claudio (25. august 2000): [https://infidels.org/kiosk/article/the-metaphysical-freedom/ «Metaphysical Freedom»], ''The Secular Web''</ref> Hvis dette argument forenes med inkompatibilisme ville det følge at fri vilje er umulig, da det vil være uforenelig med ''både'' determinisme og indeterminisme, og disse to er de eneste mulighetene. Forenes det omvendt med kompatibilisme vil det bety at fri vilje kun er mulig i et deterministisk univers.

[[Robert Kane]] har utnyttet kvantemekanikkens og [[kaosteori]]ens suksess til å forsvare inkompatibilismens syn på frihet i sin ''The Significance of Free Will'' og i andre verker.<ref>Kane, Robert (1996): ''The Significance of Free Will''. New York: Oxford University Press. {{ISBN|0-19-512656-4}}</ref>

=== Genetikk ===
På samme måte som fysikere har [[biologi|biologer]] ofte stilt spørsmål som har relatert seg til fri vilje. En av de mest opphetede diskusjonene i biologien handler om [[arv og miljø]]; forholdet mellom viktighet av på den ene side [[genetikk]] og biologi og på den andre kultur og miljø.<ref name="Pin">Pinel, P.J. (1990) ''Bioppsychology''. Prentice Hall Inc. {{ISBN|88-15-07174-1}}</ref> Mange forskere er av den oppfatning at en del av menneskets oppførsel kan forklares ved dets hjerne, gener og [[evolusjon]]ære begivenheter.<ref>DeFries, J. C., McGuffin, P., McClearn, G. E., Plomin, R. (2000): ''Behavioral Genetics'' 4th ED. W H Freeman & Co.</ref><ref>Morris, Desmond (1967): ''The Naked Ape''. New York:McGraw-Hill. {{ISBN|0-385-33430-3}}</ref><ref name="Dawk">Dawkins, Richard (2009): ''Det egoistiske genet'', oversatt av Arne Hem, Humanist forlag, ISBN 9788292622506</ref> Dette synspunktet gir anledning til bekymring over om dette faktum medfører umuligheten av å stille folk til ansvar for sine handlinger. [[Steven Pinker]] mener at denne frykten for determinisme i genetiske og evolusjonsmessige sammenhenger er en misforståelse, og at det er «''en forveksling av 'forklaring' med 'unnskyldning'»''. I hans øyne forutsetter ansvarlighet ikke at oppførsel er uten årsak, så lenge oppførselen motsvarer hyllest og klandring.<ref name="Pink">Pinker, Steven (2002): ''The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature''. London: Penguin. s. 179 {{ISBN|0-14-200334-4}}</ref> Det er også usikkert om den miljømessige determinasjonen er en større trussel mot fri vilje enn den genetiske er.<ref name="Lew">Lewontin, Richard (2000): [https://archive.org/details/itaintnecessaril00rich ''It Ain't Necessarily So:The Dream of the Human Genome and other Illusions'']. New York:NYREV Inc. {{ISBN|88-420-6418-1}}</ref>

=== Nevrovitenskap ===
[[Fil:Bereitschaftspotenzial fig1.jpg|miniatyr|200px|Typisk opptagelse av beredskapspotensialet. [[Benjamin Libet|Libet]] undersøkte om denne hjerneaktiviteten tilsvarte den «følte intensjon» om (eller vilje til) å bevege seg hos forsøkspersoner.]]

Det er blitt mulig å studere den levende [[hjerne]]n, og forskere er i stand til å betrakte hjernens beslutningstagende «maskineri» i arbeid. [[Benjamin Libet]] foretok et innflytelsesrikt eksperiment på området i 1980-årene hvor han ba hver forsøksperson bevege håndleddet på et tilfeldig valgt tidspunkt, mens han målte den tilhørende hjerneaktiviteten (og spesielt oppbygningen av det elektriske signalet som kalles [[beredskapspotensiale]]t). Selv om det var velkjent at endringen i beredskapspotensialet kom før den fysiske handlingen undersøkte Libet om beredskapspotensialet svarte til den følte intensjon om å bevege seg. For å bestemme når forsøkspersonen hadde intensjon om å bevege seg bad han vedkommende holde øye med sekundviseren på et ur og rapportere dets posisjon når hen var bevisst om viljen til å bevege håndleddet.<ref name="LGW"> Libet, B., Gleason, C.A., Wright, E.W., Pearl, D.K. (1983): Time of conscious intention to act in relation to onset of cerebral activity (readiness-potential). The unconscious initiation of a freely voluntary act. ''Brain''. '''106''' (3),  PMID 6640273; s. 623–642.</ref>

Libet fant frem til at den ''underbevisste'' hjerneaktiviteten som førte til det ''bevisste'' valget om å bevege håndleddet begynte omtrent et halvt sekund før forsøkspersonen var bevisst om sin hensikt om å bevege seg.<ref name="LGW"/><ref>Libet, Benjamin (1985): [https://www.cambridge.org/core/journals/behavioral-and-brain-sciences/article/abs/unconscious-cerebral-initiative-and-the-role-of-conscious-will-in-voluntary-action/D215D2A77F1140CD0D8DA6AB93DA5499 «Unconscious cerebral initiative and the role of conscious will in voluntary action»], ''Behavioral and Brain Sciences'', '''8''', s. 529–566.</ref> Libets funn antyder at forsøkspersonens valg treffes på et underbevisst plan og først i etterkant oversettes til en «bevisst beslutning», og at forsøkspersonens oppfatning av at handlingen fant sted etter hans eller hennes vilje kun skyldes det retrospektive perspektivet på hendelsen. Denne tolkningen av resultatene har blitt kritisert av [[Daniel Dennett]], som mener at folk vil være nødt til å flytte oppmerksomheten fra sin intensjon til uret, og at dette medfører en tidsmessig uoverensstemmelse mellom den følte opplevelsen av viljen og den oppfattede posisjon av viseren.<ref>Dennett, Daniel (1991): ''Consciousness Explained''. The Penguin Press. {{ISBN|0-7139-9037-6}} (UK Hardcover edition, 1992) {{ISBN|0-316-18066-1}} (paperback)</ref><ref>Dennett, Daniel C.; Kinsbourne, Marcel (1992): [https://www.cambridge.org/core/journals/behavioral-and-brain-sciences/article/abs/time-and-the-observer-the-where-and-when-of-consciousness-in-the-brain/99DBEB65D2740235E1A3CFEA4DFA6CAE «Time and the Observer»], ''Behavioral and Brain Sciences'', '''15'''(2), 183–247.</ref> Senere studier har i overensstemmelse med dette argumentet vist at den presise numeriske verdien avhenger av oppmerksomheten.<ref name="HandE">Haggard, P.; Eimer, M. (1999): «On the relation between brain potentials and the awareness of voluntary movements», ''Experimental Brain Research'' '''126'', s. 128–133. PMID 10333013</ref><ref>Trevena, J.A.; Miller, J. (2002): «Cortical movement preparation before and after a conscious decision to move», ''Consciousness and Cognition'' '''11''', s. 162–190. PMID 12191935</ref> Til tross for forskjellene i den presise numeriske verdien har Libets opprinnelige funn holdt.<ref>Haggard, Patrick (2005): [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15925808/ «Conscious intention and motor cognition»], ''Trends in Cognitive Sciences'' '''9'''(6), s. 290–295. PMID 15925808</ref><ref>Banks, W. P.; Pockett, S. (2007): «Benjamin Libet's work on the neuroscience of free will», Velmans, M.; Schneider, S., red.: ''The Blackwell Companion to Consciousness''. Blackwell. {{ISBN|978-1-4051-6000-1}} (paperback)</ref>

I en annen variant av dette eksperimentet bad Haggard og Eimer forsøkspersonene i tillegg til å bestemme når de skulle bevege hendene også å bestemme ''hvilken'' hånd, de ville bevege. I dette tilfellet hang den opplevde hensikt om bevegelse i langt høyere grad sammen med det «lateraliserede beredskapspotensialet» (LRP); en elektroencefalografisk komponent som måler forskjellen mellom aktivitet mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Haggard og Eimer hevder at opplevelsen av bevisst vilje derfor må følge beslutningen om hvilken hånd som skal beveges, da LRP viser beslutningen om å bevege en bestemt hånd.<ref name="HandE"/>

Relaterte eksperimenter har vist at stimulering av hjernen kan påvirke hvilken hånd forsøkspersonene beveger til tross for at opplevelsen av fri vilje er intakt. Ammon og Gandevia nådde frem til at det var mulig å påvirke hvilken hånd som ble valgt ved stimulering av de områder av [[pannelapp]]en som er involverte i bevegelsesstyring ved å bruke [[transkraniell magnetstimulering]] i enten venstre eller høyre hjernehalvdel.<ref>Ammon, K.; Gandevia, S.C. (1990): «Transcranial magnetic stimulation can influence the selection of motor programmes», ''Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry'' '''53''', s. 705–707. PMID 2213050</ref> Høyrehendte personer ville normalt velge høyre hånd 60 % av gangene, men ved stimulering av høyre hjernehalvdel ville de i stedet velge venstre hånd 80 % av gangene (den høyre hjernehalvdelen er ansvarlig for bevegelse av kroppens venstre side og omvendt). Tross denne eksterne innflytelsen på beslutningen ville forsøkspersonene fortsatt hevde at de trodde at deres valg av hånd var blitt tatt fritt. I et påfølgende eksperiment fant [[Alvaro Pascual-Leone]] og hans kolleger fram til lignende resultater, men bemerket dessuten at den transkranielle magnetstimuleringen skulle finne sted innenfor 200 millisekunder i overensstemmelse med utledningen fra Libets eksperiment.<ref>Brasil-Neto, J.P.; Pascual-Leone, A.; Valls-Solé, J.; Cohen, L.G.; Hallett, M. (1992): «Focal transcranial magnetic stimulation and response bias in a forced-choice task», ''Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry'' '''55''', s. 964–966. PMID 1431962</ref>

Til tross for disse oppdagelsene tolket Libet ikke selv sitt eksperiment som bevis for mangel på bevisst fri vilje; han poengterer at forsøkspersonens vilje, til tross for at tendensen til å trykke på en knapp bygges opp over 500 millisekunder, til de siste millisekunder beholder en «vetorett» mot handling.<ref>Libet, Benjamin (2003): [https://www.newdualism.org/papers/B.Libet/Libet-JCS2003.pdf «Can Conscious Experience affect brain Activity?»] (PDF), ''Journal of Consciousness Studies'' '''10'''(12), s. 24–28.</ref> Ifølge denne modellen kan underbevisste impulser til å utføre en gitt handling undertrykkes av en bevisst anstrengelse fra personen. Man har sammenlignet med [[golf]]spillere, som kan svinge køllen adskillige ganger før de slår til ballen. Handlingen får ganske enkelt et godkjennende stempel i det siste millisekund. [[Max Velmans]] hevder imidlertid at denne «frie ikke-vilje» kan vise seg å kreve samme mengde hjerneforberedelse, som den «frie vilje» ifølge eksperimentene krever.<ref>Velmans, M. (2003): «Preconscious free will», ''Journal of Consciousness Studies'' '''10'''(12), s. 42–61.</ref>

I ettertid har forskerne Jeff Miller og Judy Trevena fra University of Otago i New Zealand reevaluert Libets eksperimenter, gjort nye og «reddet» den fri vilje, da deres forskning viser at det ubevisste ikke beslutter noe.
<ref>[http://www.newscientist.com/article/dn17835 «Free will is not an illusion after all»], ''Newscientist.com'' 23. september 2009.  Sitat: «...While there was an RP ["readiness potential"] before volunteers made their decision to move, the signal was the same whether or not they elected to tap. Miller concludes that the RP may merely be a sign that the brain is paying attention and does not indicate that a decision has been made...Miller and Trevena also failed to find evidence of subconscious decision-making in a second experiment....»</ref>

=== Nevrologi og psykiatri ===
Det finnes flere hjernerelaterte betingelser som leder til at et individ føler manglende kontroll over sine handlinger. Til tross for at eksistensen av slike ikke direkte motbeviser den fri viljes eksistens er studiet av slike betingelser, som de nevrovitenskapelige studiene ovenfor, av verdi for utviklingen av modeller som viser hvordan hjernen kan konstruere opplevelsen av fri vilje.

For eksempel utfører personer med [[Tourettes syndrom]] og relaterte tics ufrivillige bevegelser og utbrudd, til tross for at de helst var det foruten under visse omstendigheter. Tics har blitt beskrevet som ''halv''- eller ''ikke-frivillige'',<ref name=TSADef>Tourette Syndrome Association. [https://web.archive.org/web/20050322170245/http://www.tsa-usa.org/research/definitions.html «Definitions and Classification of Tic Disorders»], ''Tourette Association of America''</ref> da de strengt tatt ikke er ufrivillige: De kan oppleves som en ''frivillig'' respons på uønskede drifter. [[Tic]]s oppleves som uimotståelige og må før eller senere utføres eller komme til uttrykk.<ref name=TSADef/> Personer med [[tourettes syndrom]] er ofte i stand til å undertrykke sine tics i et visst omfang i begrensede tidsperioder, men det fører ofte til et utbrudd av tics i etterkant. Den kontrollen som kan utføres (fra sekunder til timer av gangen), vil muligens bare forsinke og forverre det gjeldende tics endelige uttrykk.<ref name="Zinner">Zinner S.H. (2000): «Tourette disorder», ''Pediatric Review'', '''21'''(11), s. 372. PMID 11077021</ref>

Individer som lider av [[alien hand-syndrom]]et opplever at deres lemmer vil foreta seg bevegelser uten personens hensikt. Den kliniske definisjon krever at «man føler at en kroppsdel er fremmed eller har ''sin egen vilje'' kombinert med observerbar ufrivillig motorisk aktivitet».<ref name="Doody">Doody, R.S.; Jankovic, J. (1992): «The alien hand and related signs», ''Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry'', '''55''', s. 806–810. PMID 1402972</ref> Syndromet oppstår ofte som resultat av skade på [[Corpus callosum|hjernebjelke]]n; enten ved behandling av [[epilepsi]] eller i forbindelse med et [[Hjerneslag|slagtilfelle]]. Den alminnelige nevrologiske forklaringen er at den opplevde vilje, som rapporteres av den talende venstre hjernehalvdel, ikke svarer til handlingene utført av den ikketalende høyre hjernehalvdel, hvilket tyder på at de to hjernehalvdelene kan ha selvstendige former for vilje.<ref name="Scepkowski">Scepkowski, L.A.; Cronin-Golomb, A. (2003): «The alien hand: cases, categorizations, and anatomical correlates», ''Behavioral and Cognitive Neuroscience Reviews'', '''2'''(4), s. 261–277. PMID 15006289</ref><ref name="Bundick">Bundick, T., Spinella, M. (2000): «Subjective experience, involuntary movement, and posterior alien hand syndrome», ''Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry'', '''68''', s. 83–85 PMID 10601408</ref>

På samme måte er en av de viktigste symptomene i diagnostiseringen av [[schizofreni]] vrangforestillingen om at man styres av en ekstern kraft.<ref name=Schneider>Schneider, K. (1959): ''Clinical Psychoppathology.'' New York: Grune and Stratton.</ref> Personer med schizofreni hevder blant annet at de, selv om de handler, ikke selv er årsaken til den utførte handlingen. Opplevelsen sammenlignes til tider med en robot som styres av andre. Selv om schizofreniens nevrologiske mekanismer ennå ikke er klarlagt handler en innflytelsesrik hypotese om at den delen av hjernen som sammenholder motoriske kommandoer med kroppens respons ([[propriosepsjon]]) ikke fungerer, hvilket fører til hallusinasjoner og vrangforestillinger om kontroll.<ref name="frith">Frith, C.D.; Blakemore, S.; Wolpert, D.M. (2000): «Explaining the symptoms of schizopphrenia: abnormalities in the awareness of action», ''Brain Brain Research Reviews.'' '''31'''(2-3), s. 357-363. PMID 10719163</ref>

Også [[tvangstanker]] og andre lignende tvangsmessige lidelser som [[bulimi]] og [[avhengighet]] kan kobles til manglende fri vilje. Kun grader av dette kan kobles til en ''total'' mangel på fri vilje.

=== Determinisme og emergent oppførsel ===
I den [[emergens|generative filosofien]] i [[kognitiv vitenskap]] og [[evolusjonspsykologi]]en antas det at fri vilje ikke eksisterer.<ref name="Kenrick">Kenrick, D.T.; Li, N.P.; Butner, J. (2003): «Dynamical evolutionary psychology: Individual decision rules and emergent social norms», ''Psychological Review'', '''110'''(1), s. 3–28. PMID 12529056</ref><ref name="Epstein">Epstein, Joshua M.; Axtell, Robert L. (1996): [https://direct.mit.edu/books/monograph/2503/Growing-Artificial-SocietiesSocial-Science-from ''Growing Artificial Societies – Social Science from the Bottom'']. Cambridge MA, MIT Press.</ref> I denne teoretiske kontekst skapes derimot en illusjon av fri vilje ved skapelsen av uendelig eller beregningsteknisk kompleks oppførsel fra interaksjonen mellom et endelig sett regler og parametre. Den emergente oppførselens uforutsigbarhet fører fra deterministiske prosesser til en opplevelse av fri vilje, selv om fri vilje antas ikke å eksistere som [[ontologi]]sk entitet.<ref name="Kenrick"/><ref name="Epstein"/> Selv hvis oppførselen kunne beregnes forut i tid er det i dette bildet ingen måte å gjøre det på som er enklere enn kun å observere resultatet av hjernens egne utregninger.<ref name="wolfram">Wolfram, Stephen (2002): ''A New Kind of Science''. Wolfram Media, Inc., {{ISBN|1-57955-008-8}}</ref>

En illustrasjon på dette er strategibrettspill. Noen av disse har stringente regelsett, hvor ingen informasjon (som et korts tallverdi) er skjult fra den andre spilleren, og ingen [[tilfeldighet|tilfeldige]] begivenheter (som terningkast) finner sted i spillet. Ikke desto mindre kan strategispill med simple deterministiske regler, som [[sjakk]] og særlig [[Go (brettspill)|Go]], ha et ekstremt stort antall uforutsigbare trekk. I analogien mener «emergentister» at opplevelsen av fri vilje kommer fra interaksjonen mellom et endelig regelsett og deterministiske parametre som frembringer uendelig og uforutsigbar oppførsel. Det vil imidlertid stadig være tilfelle at denne tilsynelatende uforutsigbare oppførselen vil bli forutsigbar hvis ''alle'' begivenheter ble tatt med i betraktningen og man kjente til en måte å evaluere disse hendelsene.

[[Cellulær automat|Cellulære automater]] og [[generativ vitenskap]] modellerer den sosiale oppførselens emergente prosesser med denne filosofien.<ref name="Kenrick"/>

=== Eksperimentell psykologi ===
Den [[eksperimentell psykologi|eksperimentelle psykologiens]] bidrag til spørsmålet om fri vilje har først og fremst kommet fra [[sosialpsykologi|sosialpsykologen]] [[Daniel Wegner]]s arbeide rundt bevisst vilje. I sin bok ''The Illusion of Conscious Will''<ref name = "WegnerBook">Wegner, Daniel M. (2002): ''The illusion of conscious will.'' Cambridge, MA: MIT Press.</ref> sammenfatter Wegner de empiriske bevisene som støtter oppfatningen av at menneskets opplevelse av bevisst kontroll er en illusjon. Wegner observerer at en hendelse sluttes som årsak til en annen hvis følgende to betingelser er oppfylt:

# Den første hendelsen går direkte forut for den andre, og
# Den første hendelsen kan konsistent sies å ha medført den andre.

Hvis for eksempel en person hører en eksplosjon og ser et tre velte, er det sannsynlig at personen vil konkludere at eksplosjonen er skyld i at treet velter. Hvis derimot eksplosjonen finner sted etter at treet har veltet (så den første betingelsen ikke er oppfylt), eller hvis personen i stedet for eksplosjonen hører en telefon ringe (så den andre betingelse ikke er oppfylt), er det ikke sannsynlig at personen ut fra lyden slutter at de to hendelsene henger sammen.

Wegner har anvendt dette prinsippet på de slutningene folk drar om sin egen bevisste vilje. Folk vil typisk oppleve en tanke som er konsistent med en oppførsel, og de vil deretter observere seg selv leve ut tanken. Som et resultat slutter folk at deres tanker har medført den observerte oppførselen. Wegner har imidlertid vært i stand til å manipulere forsøkspersoners tanker og oppførsel, så de tilpasser seg eller bryter mot de to kriteriene for slutning om kausalitet.<ref name="WegnerBook"/><ref>Wegner, Daniel M.; Wheatley, Thalia (1999): [http://wexler.free.fr/library/files/wegner%20(1999)%20apparent%20mental%20causation.%20sources%20of%20the%20experience%20of%20will.pdf «Apparent mental causation: sources of the experience of will»] (PDF), ''American Psychologist'', '''54''', s. 480-491.</ref>

På den måten har Wegner vært i stand til å vise at forsøkspersonene ofte vil oppleve at de har en bevisst vilje om oppførsler som de faktisk ikke har vært skyld i, eller omvendt at de kan ledes til å oppleve en manglende vilje over oppførsel, som de hadde skyld i. Ut fra dette arbeidet kan det trekkes en slutning om at opplevelsen av bevisst vilje ikke er bundet til utføringen av faktiske handlinger. Selv om mange oppfatter dette arbeidet som et slag mot idéen om fri vilje, har Wegner selv hevdet at det kun informerer om mekanismen bak ''opplevelsen'' av kontroll og ikke kontrollen selv.