Redigerer Franz Schubert (avsnitt)

==== Symfonier ==== 
* 12 symfonier (derav fem ufullbyrdede). 
Mellom 1813 og 1818 skrev Schubert seks symfonier, i dag kalt nr. 1–6. I 1818 arbeidet han på en symfoni i fire satser (symfoni nr. 7 i E-dur), nå nr. 7, men han orkestrerte bare den første satsen. I 1822 skrev og orkestrerte han to satser av en symfoni nr. 8 i h-moll, nå nr. 8, ”Den ufullendte” og kladdet på en tredje sats og eventuelt en finalesats. I 1825 og 1826 fullbyrdet han den store symfoni nr. 9, nå nr. 9. Det finnes også et stort antall utkast og fragmenter av andre symfonier og på 1970-tallet ble det blant disse oppdaget en nesten komplett tresatset symfoni i D-dur fra sommeren og høsten 1828. En konsertversjon av denne symfonien finnes instrumentert av Brian Newbould og kalles symfoni nr. 10. 

Den første av Schuberts symfonier som ble framført var den store C-dursymfonien, nr. 9, på 1830-tallet, men den ble da av Schuberts bror Ferdinand kalt nr. 7. I katalogen over Schuberts verk som [[Alois Fuchs]] la fram på 1840-tallet ble denne nummereringen akseptert og kaller også E-dursymfonien fra 1818 for nr. 8. De to satsene av h-mollsymfonien ble ikke framført før i 1865 og [[George Grove]] ga den nr. 8 og lot E-dursymfonien bli nr. 7 og C-dursymfonien ble nr. 9. Til tross for at dette har vært den vedtatte nummereringen siden da, framfor alt ettersom den følger den kronologiske komposisjonsrekkefølgen, lever den gamle nummereringen igjen i visse sammenhenger og C-dursymfonien kalles dermed ofte for nr. 7. Utover dette foreslår [[Walther Dürr]] i sin reviderte Deutsch-katalog at E-dursymfonien ikke bør ha noe nummer i det hele tatt, at den ufullbyrdede i h-moll skal være nr. 7 og C-dursymfonien nr. 8.