Redigerer Francis Bacon (avsnitt)

==Forfatterskap==
[[Fil:Bacon - Sylva sylvarum, 1658 - 3887855 301161 00006.tif|thumb|Bacon, ''Sylva sylvarum'']]
Bacon utga i en alder av 36 år en samling essayer som ble hans mest populære bok. «Essays» (1597) tar opp hvordan menneskene lever, hva de gjør og hva de burde gjøre. Gjennom hele sitt voksne liv produserte han skrifter som skulle få avgjørende innflytelse på utviklingen av vitenskapen og filosofien i Vesten. «Kunnskapens fremskritt» (1605) er en oversikt over tidens kunnskapsunivers. I «[[Novum Organum]]» (1620) presenterte Bacon sin vitenskapelige metode.

===Vitenskapens gudfar===
Bacon ville bruke sin politiske innflytelse for å fremme vitenskapen. Han prøvde å overtale Jacob I til å opprette en kongelig institusjon som skulle stå i spissen for dette, og til å grunnlegge et college for studiet av eksperimentell vitenskap. Han ønsket også at det ble opprettet professorater i den nye vitenskapen i Oxford og Cambridge. Det ble ikke noe av mens han levde. Men da Jacobs barnebarn [[Karl II]] grunnla [[Royal Society]] i 1662, var medlemmene hovedsakelig tilhengere av Bacons vitenskapelige holdning og betraktet ham som selskapets intellektuelle gudfar.

Noen av de viktigste senere engelske vitenskapsmenn, [[Isaac Newton]] og [[Charles Darwin]], vedkjente seg sin gjeld til ham, og hans innflytelse ble like stor i Frankrike som den var i England.

Bacon var et teoretisk geni, men var svak og uetterrettelig i praktiske forhold. Dikteren [[Alexander Pope]] har beskrevet ham som den «klokeste, mest intelligente og tarvligste av alle».