Redigerer Fornorsking av samer (avsnitt)

=== Avviklingsfasen 1950–1980 ===
[[Fil:Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget knapp samisk.jpg|mini|Henry Minde viser til [[Alta-konflikten]] som et symbolsk vendepunkt i statens holdning til samene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.galdu.no/tidsskrift.348859.no.html|tittel=Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?|besøksdato=2017|forfattere=Henry Minde|dato=2005|forlag=Gáldu Čála – Tidsskrift for urfolks rettigheter|sitat=Den første var opprettelsen av Finnefondet i 1851. Det var en budsjettpost som Stortinget opprettet for å iverksette et språk- og kulturskifte. Den andre var Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og for kollektiv respekt, for politiske selvstyre og for materielle rettigheter.}}</ref>]]
[[Fil:H.M. Kongen taler (10345062316).jpg|thumb|[[Samerettsutvalget]] foreslo i sin første utredning, NOU 1984:18, å etablere [[Sametinget]].{{byline|2. november 2000}}]]
Skoleinstruksen fra 1898, Wexelsenplakaten, som forbød bruk av samisk i skolen, gjaldt gjennom hele 1950-årene og i enkelte områder helt til ut i 1960-årene.<ref name=":0" /> Den 1. januar 1956 ble «Samekomiteen» nedsatt av [[Einar Gerhardsens tredje regjering]]<ref>{{Kilde bok|tittel=Oppgjøret som forsvant? Norsk samepolitikk 1945–1963|etternavn=Bakken Larsen|fornavn=Camilla|utgiver=Mastergradsoppgave i historie, Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Tromsø|sider=|kapittel=Kap 5: Fase 3, 1956–1959: Samekomiteen|sitat=}}</ref><ref>[http://www.europeana.eu/portal/no/record/2022608/NF_NF_11054_001.html Samekomiteen av 1956], Europeana Collections,</ref> med mandat om å utrede «prinsipielle sider av de samfunnsspørsmål som knytter seg til samene, og foreslå konkrete tiltak av økonomisk og kulturell art for å gjøre det mulig for samene å dyktiggjøre seg og utfolde seg i samfunnet». Komiteens innstilling ble avgitt i 1959, og brøt på viktige områder med politikk og perspektiv fra norske myndigheters assimileringspolitikk. Den tok til orde for at myndighetenes samepolitikk burde være å styrke samene som gruppe, og foreslo ulike tiltak for å oppnå like rettigheter mellom samer og nordmenn.<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/tjue-tn.htm|tittel=Tjue år etter Samekomiteen|besøksdato=2016-10-10|verk=skuvla.info}}</ref> I Stortingsmelding 21 (1962–1963) omtalte imidlertid regjeringen ikke samene som en etnisk minoritet, men som «samisktalende nordmenn».<ref>{{Kilde www|url=https://www.sametinget.no/Land-og-ressursrettigheter/Landrettigheter/Finnmarksloven/Historien-bak-finnmarksloven|tittel=Historien bak finnmarksloven - Sametinget|besøksdato=2016-10-09|forfattere=|dato=29.09.2011|fornavn=|etternavn=|verk=Sametinget.no:|forlag=|sitat=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Regjeringen mente at bevaring av samisk kultur skulle være resultat av de enkelte samenes individuelle valg. Undervisning i det samiske språk, og med samisk som undervisningsspråk, ble slått fast som en rett i 1967.<ref>Randi Juuso og Inga Margrethe Eira Bjørn: [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf Temahefte om samisk kultur i barnehagen], Kunnskapsdepartementet, 2006</ref>

Samtidig vokste det fram en tydeligere selvbevissthet i samiske miljøer, med økende interesseorganisering.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = En nasjon blir til = Ottar nr 232 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030206016 | side = 27-38}}</ref> Fra midten av 1970-tallet ble det også vanlig å oppfatte samene som en urbefolkning, og samisk rettighetskamp som en del av en internasjonal bevegelse.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | forfatter = Minde, Henry | artikkel = Samesaken som ble en urfolksak | tittel = En nasjon blir til = Ottar nr 232 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030206016 | side = 27-38}}</ref>

I 1980-årene ble [[Samerettsutvalget]] opprettet, med mandat til å utrede samiske politiske og kulturelle rettigheter. Forslagene fra SRU i 1984 førte blant annet til [[Sameloven]] (1987), [[Norges grunnlov § 108|«Sameparagrafen» § 108]] i [[Norges Grunnlov]] (1988) og etableringen av [[Sametinget]] (1989).<ref>{{SNL|Sameparagrafen|Sameparagrafen}}</ref>

Det er ikke foretatt en offentlig granskning av norske myndigheters assimileringspolitikk eller -tiltak overfor samer eller kvener. Norske myndigheter har heller aldri akseptert juridisk eller politisk ansvar for assimileringspolitikkens konsekvenser, verken for enkeltindivider eller samene som folk. Daværende sametingspresident [[Aili Keskitalo]] sa i august 2016 at [[Sametingsrådet]] ønsker en offentlig sannhets- og forsoningsprosess tilsvarende det som er gjennomført i [[Canada]] og [[Australia]] sammen med urfolksgruppene der.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sametingsrådet på skolebenken om fornorskningspolitikken|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sapmi/sametingsradet-pa-skolebenken-om-fornorskningspolitikken-1.13132275|besøksdato=2016-10-10|etternavn=NRK}}</ref>