Redigerer Folkemordet i Rwanda (avsnitt)

==Rettsoppgjørene etter folkemordet==
Den første dommen ved en internasjonal domstol for folkemord skjedde i 1998 da [[John Paul Akeyesu]] ble tiltalt og dømt for medvirkning til folkemordet i Rwanda. Akayesu ble dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskehetene for sin ledelse av massakrer da han var borgermester i byen Taba.<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/timeline-event/first-conviction-for-genocide|tittel=First Conviction for Genocide|besøksdato=2024-01-14|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|sitat=With the conviction of Jean-Paul Akayesu, the International Criminal Tribunal for Rwanda (ICTR) issues the world's first conviction, in an international tribunal, for genocide.}}</ref>

[[Det internasjonale tribunalet for Rwanda]] ([[engelsk]] ''International Criminal Tribunal for Rwanda'', ICTR) ble opprettet som [[krigsforbryterdomstol]] av [[FN]] i [[1994]] og behandlet sin første sak i [[1997]]. [[Domstol]]ens formål var å stille de ansvarlige for [[folkemord]]et for retten. Domstolens base var [[Arusha]] i Tanzania. Denne domstolen behandlet primært saker angående mennesker som stod bak planleggingen av folkemordet. I tillegg var det domstoler i Rwanda: De mest alvorlige sakene ble dømt av ordinære domstoler, mens saker av en «mindre alvorlig» karakter (f.eks. kun deltagelse i folkemordet) ble delegert til de såkalte [[Gacaca]]-domstolene. Dette er Rwandas tradisjonelle domstoler, og består av ni medlemmer (alle [[lekfolk]]) valgt av lokalsamfunnet til å dømme saker. Grunnen til at man valgte denne løsningen, var det enorme antallet mennesker som ble arrestert i kjølvannet av folkemordet ({{formatnum:120000}}), noe som førte til overfylte fengsler.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2004/11/08/413813.html Gunnar M. Karlsen og Harald Stabell, innlegg i Dagbladet, 8. november 2004]</ref> På et tidspunkt var 90.000 personer internert i påvente av rettsoppgjør. Det ble anslått at rettsvesenet ville trenge 200 år å gjennomføre saker mot alle mistenkte. Det ble klart at bare ledere og planleggere ville bli stilt for retten (anslagsvis 2000 person).<ref name="caseRwanda">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018020509565|tittel=Genocide - the case of Rwanda|forfatter=Gram-Johannessen, Haakon|forlag=Institutt for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Internasjonale straffedomstoler, særlig Rwanda-domstolen|publikasjon=Jussens Venner|doi=10.18261/ISSN1504-3126-2015-01-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3126-2015-01-02-04|dato=2015-01-23|fornavn=Erik|etternavn=Møse|serie=|språk=no|bind=50|hefte=1-2|sider=72–80|issn=0022-6971|besøksdato=2024-01-12}}</ref>
 
Gruppen av dommere ledes av den [[Norge|norske]] [[dommer]]en [[Erik Møse]] og består av totalt 25 dommere. [[Domstol]]en behandler sakene sine i fire [[rettssal]]er, hvorav den nyeste nettopp er blitt åpnet. ICTR har t.o.m. [[juni]] [[2006]] ferdigbehandlet saker for 28 [[mistenkt]]e, og dette har ført til 3 frifinnelser og 25 personer som har blitt erkjent skyldige. De skyldige inkluderer en statsminister, fire ministere, en [[prefekt]], seks borgermestere og andre som innehadde lederposisjoner under folkemordet.<ref>[http://69.94.11.53/ENGLISH/factsheets/achievements.htm ICTRs hjemmeside] {{Wayback|url=http://69.94.11.53/ENGLISH/factsheets/achievements.htm |date=20080611010348 }}</ref> ICTR straffeforfølger nå/skal til å straffeforfølge 43 nye mistenkte: 9 politiske ledere, 13 militære ledere, 11 medlemmer av den tidligere [[nasjonalforsamling]]en, 3 religiøse ledere og 7 andre.

På grunn av en langsom saksbehandling bestemte ICTR i februar 2006 at noen av sakene kunne gå for retten i andre land, ikke minst siden det var planlagt at ICTRs arbeid skulle avsluttes i 2008. Rwanda klaget på at ingen saker har blitt overført fra ICTR til rwandiske myndigheter i så henseende, men dette skyldes at Rwanda (per 2006) ikke hadde avskaffet dødsstraff, som ICTR prinsipielt er motstander av, og dette hindrer alle utleveringer til landet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4717828.stm BBC 16. februar 2006]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/16/457968.html Dagbladet 16. februar 2006]</ref>Til tross for langsom saksbehandling, har ICTR fått ros for veldig ''grundig'' saksgjennomgang. Ett av fire europeiske land der saker fra folkemordet i Rwanda skal gå for retten er [[Norge]], og den første som skulle fått saken sin behandlet her, var [[Michel Bagaragaza]]; han ville også ha sonet dommen i Norge, dersom han var blitt funnet straffeskyldig. I henhold til norsk lov ville han ha kunnet motta en straff på maksimalt 21 år.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4717828.stm BBC 16. februar 2006]</ref> 19. mai samme år reverserte ICTR sin beslutning om å la saker om folkemord gå for retten i Norge, siden Norge ikke hadde noen spesifikke lover om folkemord. Bagaragazas og tilsvarende saker ville under norsk lov blitt prøvd som mord, i henhold til [[straffelov]]ens [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19020522-010.html#233 §233].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Elise Groulx
| tittel= Det nye internasjonale strafferettssystemet og utfordringene det gir for jurister
| publikasjon= Tidsskrift for Strafferett
| utgivelsesår= 2007
| nummer= 2
| side= 135-137 <!-- sidetallene refererer til hvor i artikkelen denne saken omtales, artikkelen går over side 129-154. -->
| url= http://www.idunn.no/top_meny/avansert_soek?marketplaceId=2000&siteNodeId=3422240
| url-status= yes
}}</ref> (Under den nye [[straffelov]]ens [http://www.lovdata.no/all/hl-20050520-028.html#101 §101 i kapittel 16], som trådte i kraft [[7. mars]] [[2008]], er [[folkemord]] straffbart i Norge, med fengsel opptil 30 år. Dette vil ha liten effekt for rettsprosessen etter folkemordet, siden norsk lover ikke har [[straff#Straffbarhetsvilkårene|tilbakevirkende kraft]], jf. [[Norges grunnlov|Grunnlovens]] [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html#97 §97].)

I [[oktober]] [[2004]] skrev [[Dagbladet]] at den rwandiske [[riksadvokat]]en [[Jean Basco]] hevdet at mellom 15 og 20 mennesker mistenkt for folkemordet trolig oppholdt seg i Norge. Uttalelsen ble ikke substansiert i form av en liste over navn, eller noe [[utleveringskrav]]. Fra norsk side ble det uttalt at norsk politi kun etterforsket én person for mulig medvirkning i folkemordet, og at hver eneste rwander som søker om asyl i Norge vil bli sjekket opp mot en liste over folkemordmistenkte, gitt av rwandiske myndigheter; Norge vil i tillegg hjelpe til med etterforskningen, blant annet gjennom å utlevere mennesker mistenkt for å ha deltatt; mot visse betingelser, som at landet de utleveres til ikke praktiserer [[dødsstraff]].<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/10/22/412163.html Dagbladet, 22. oktober 2004]</ref>

Etter som årene har gått er det mange som begynner å få et mer «balansert» syn på folkemordet, og man antar at begynnelsen var mer kompleks enn at det kun var hutu-ekstremister som ville bli kvitt tutsiene {{Mangler referanse}}, selv om denne fortolkningen er grunnlovsfestet i Rwanda (jf. [[holocaust-benektelse|holocaust]]ets stilling i [[Tyskland]] etter [[den andre verdenskrig]]). I [[2008]] stemte Rwandas parlament for at tidligere presidenter skal ha livsvarig immunitet fra straffeforfølgelse for ting de gjorde mens de innehadde presidentembete, med mindre straffeforfølgelsen begynte ''før'' vedkommende gikk av. <!-- Dette ble en kryptisk setning. --> Det antas at dette er for å frita president [[Paul Kagame]] fra straffeforfølgelse for krigsforbrytelser begått av hans [[RPF]] i forkant, ettertid og i løpet av folkemordet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7511094.stm BBC, 17. juli 2008]</ref>