Redigerer Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994 (avsnitt)

===EU-kampen===
Kampen om norsk EU-medlemskap tok for alvor til høsten 1994. Selv om diskusjonen hadde pågått i flere år var det nå aktiviteten virkelig tok av. Nei til EU hadde lokallag i alle landets kommuner, og det ble daglig arrangert stands og arrangementer både av ja- og nei-siden. [[25. september]], samtidig som 10&nbsp;000 mennesker markerte at det var 22 år siden folket hadde sagt nei, annonserte [[Gro Harlem Brundtland]] at [[Thorvald Stoltenberg]] ville bli Norges eventuelle EU-kommissær, med ansvar for fiskeripolitikken. [[19. november]] arrangerte nei-siden den til da største demonstrasjonen i Norge etter krigen da omkring 35&nbsp;000 personer gikk i tog.

Selv om også ja-siden hadde fotsoldater og aktivister med et aktivitetsnivå som ikke sto tilbake for nei-siden, foregikk mer av ja-sidens aktivitet ovenfra. Den dominerte det meste av media, og  regjeringen produserte materiell for ja-siden som ble fulldistribuert gjennom offentlige kanaler. Nei-siden kritiserte derfor regjeringen da den sa den ville gi like mye til Europabevegelsen som til Nei til EU, særlig all den til Nei til EU hadde langt flere medlemmer. Regjeringen gikk derfor tilbake på dette, og nei-siden ga både ut en motmelding til regjeringens fulldistribuerte melding og en lesebok bestående av skjønnlitterære stykker som var skrevet av forfattere som var mot EU. Begge ble fulldistribuert, delvis ved hjelp av posten, delvis ved hjelp av aktivister. Nei til EU ga også de siste ukene ut den gratis dagsavisa ''Ikke dytt nytt''.

Den massive aktiviteten i Norge ble også merket utenfor landet. Den danske EU-parlamentarikeren [[Jens-Peter Bonde]] uttalte at Norge var helt annerledes enn [[Danmark]]. Her kunne man komme til den ytterste avkrok og høre folk sitere fra [[Maastricht-traktaten]], noe som ikke minst tydet på at folk hadde grunnlag for egne meninger.

[[16. oktober]] sa Finland ja til EU, og [[13. november]] fulgte Sverige etter. Mens ja-siden helt siden [[Danmark]] hadde sagt nei til [[Maastricht-traktaten]] i [[1992]] hadde ligget langt etter nei-siden på meningsmålingene, jevnet det seg nå ut, og ''svenskesuget'' virket reelt. Dagen for folkeavstemningen presenterte [[Verdens Gang]] til og med en måling som for første gang på flere år viste et ja-flertall. I [[skolevalg]]et i forkant av folkeavstemningen ble det imidlertid et klart nei-flertall.