Redigerer Fjell festning (avsnitt)

=== Luftvernet ===
Fjell festning hadde et stort antall luftvernkanoner. Disse var konsentrert i grupper rundt på anlegget. De største og tyngste antiluftskytskanonene var plassert i betongsirkler. Nøyaktig antall flak-kanoner er vanskelig å anslå, i og med at dette forandret seg gjennom hele krigen, og tall kan være hentet fra uferdigstilte planer og lignende. I tillegg delte man strengt inn i hvilke våpen hæren, luftvåpenet og marinen skulle betjene. Luftvernet var i første omgang tilknyttet luftforsvaret, mens marinen senere overtok ansvaret for disse stillingene.

I tillegg til faste installasjoner med bunkere og flak-stillinger i betong, bygget man flere steder treplattformer for lettere flak-stillinger. Anlegget måtte være godt beskyttet mot bombeangrep, som var den angrepsformen man ventet seg mot Fjell festning. Et flyraid etterfulgt av fallskjermtropper var den mest sannsynlige angrepsformen, og området ble sådd med luftverninstallasjoner, piggtrådgjerder og minefelt. Et stort antall maskingeværstillinger dekket til sammen hele området, sammen med flammekastere og anti-stridsvognkanoner (tysk: PaK, ''Panzerabwehr Kanone''). Først og fremst gjaldt det å hindre en fiende å i det hele tatt få sjansen til å bombe festningen – løsningen ble et enormt antiluftskytsanlegg.

==== Batterie Buskvatn ====
Luftforsvaret var samlet under fellesnavnet «Batterie Buskvatn». Buskvatn er et lite vann som ligger inne på festningsområdet. Det er viktig å huske at de forskjellige installasjonene på anlegget ble bestyrt og bemannet av forskjellige forsvarsgrener. Luftvernet ble den første tiden drevet og administrert av marinen, som hadde ansvaret for hovedskytset, men [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffe]] overtok senere dette ansvaret.<ref>Jan Egil Fjørtoft: ''Tyske kystfort i Norge'', Agder presse A/S, Arendal 1982 – side 23</ref>

Luftforsvaret på Fjell festning bestod av svært mange kanoner, både lette og tyngre kaliber. Grunnen til at det var så mange, er at festningen lå rimelig ensomt til på Sotra. Den var i fremste rekke for et angrep fra luften, og kunne ikke regne med støtte fra andre luftvernbatterier. Det kunne en for eksempel i Bergen, hvor flere batterier kunne skyte mot det samme luftmålet.