Redigerer Fantastisk litteratur (avsnitt)

=== Viktoriatiden ===
[[Fil:Frontispiece to Frankenstein 1831.jpg|miniatyr|Illustrasjon av Theodor von Holst fra tittelsiden av ''Frankenstein'', utgave fra 1831.]]
Fantastisk litteratur i Storbritannia var populær i [[viktoriatiden]] med verkene til forfattere som [[Mary Shelley]], [[William Morris]] og [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]], og ikke minst [[Charles Dodgson]], forfatteren av ''[[Alice i Eventyrland]]'' (1865).

Danske [[H.C. Andersen]] innledet en ny stil for eventyrfortellinger, det vil si [[kunsteventyr]] fortalt i fullt alvor, og skrevet like mye for voksne som for barn.<ref>Broby Johansen, Rudolf (1978): ''Det gamle København'', København: Thanning og Appel, ISBN 87-413-6347-7, s. 151</ref><ref name="VictorianFantasy">Prickett, Stephen (2005): ''Victorian Fantasy'', Baylor University Press, ISBN 0-253-17461-9, s. 66-67</ref> Fra denne opprinnelsen skrev [[John Ruskin]] ''The King of the Golden River'' (1851), et eventyr som benyttet nye nivåer for litterære egenskaper, som «Sørvestvinden», en personifisering av vinden, en hissig og oppfarende, men vennlig figur med skjegg og spiss hatt som kan minne om [[J.R.R. Tolkien|Tolkiens]] figur [[Gandalv]].<ref name="VictorianFantasy"/>

Historien til moderne fantastisk litteratur begynte med skotske [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]], forfatter av romaner som The Princess and the Goblin (1868) og Phantastes (1868). Sistnevnte fortellingen handlet om en ung mann som ble trukket inn i en drømmelignende verden hvor han jakter på sin ideal for kvinnelig skjønnhet, legemliggjort av «Marmorkvinnen». Boken er blitt anerkjent som den første fantastiske roman som ble skrevet for voksne, og han ble en betydelig innflytelse og inspirasjon for både [[J.R.R. Tolkien]] og [[C.S. Lewis]].<ref>Wolfe, Gary K. (1985): «George MacDonald» i: Bleiler, E. F., red.: ''Supernatural Fiction Writers''. New York: Scribner's, ISBN 0-684-17808-7, s. 239-246</ref> MacDonald skrev også et av de første kritiske essay om fantastisk litteratur som en sjanger, «The Fantastic Imagination», i sin bok '' A Dish of Orts '' (1893).<ref>MacDonald, George (1984): «The Fantastic Imagination». Opptrykk i Boyer, Robert H. & Zahorski, Kenneth J.: ''Fantasists on Fantasy''. New York: Avon Discus, ISBN 0-380-86553-X, s. 11-22</ref><ref name="Scholes">Scholes, Robert (1987): «Boiling Roses» i: Slusser, George E. & Rabkin, Eric S., red.: ''Intersections: Fantasy and Science Fiction'', Carbondale: Southern Illinois University Press, ISBN 080931374X, s. 3-18</ref>

En annen betydelig forfatter i samme sjanger i denne tidsepoken var [[William Morris]], sosialist, beundrer av middelalderen, og fornyer av britisk kunsthåndverk, foruten også poet som skrev flere fantastiske romanser og romaner. Den mest kjent var ''The Well at the World's End'' (1896). Han var dypt inspirert av middelalderens romanser og [[Sagalitteraturen|norrøne sagaer]]; hans stil var bevisst arkaisk for å kunne etterligne middelalderens tone og stemningen. Morris var en viktig milepæl innen fantastisk litteratur ettersom at andre forfattere skrev om fremmede land eller drømmeland, var Morris’ bøker de første som hadde handlingsgang helt og holdent plassert i oppdiktet, fantastisk verden.<ref name="LinCarter_39">Carter, Lin, red. (1976): ''Kingdoms of Sorcery'', Doubleday and Company Garden City, NY, s. 39</ref>

Forfattere som [[Edgar Allan Poe]] og [[Oscar Wilde]] med ''Bildet av Dorian Gray'' (1890) utviklet også fantastisk litteratur ved å skrive grøssere og skrekkfortellinger,<ref>Prickett, Stephen (2005): ''Victorian Fantasy'', Baylor University Press, ISBN 0-253-17461-9, s. 98-99</ref> en adskilt gren av fantastisk litteratur som fikk stor innflytelse på [[H.P. Lovecraft]] og andre forfattere som fokuserte på mørk fantastisk litteratur. Oscar Wilde skrev også en rekke fantastiske fortellinger rettet mot barn, samlet i The Happy Prince and Other Stories (1888) og A House of Pomegranates (1891).<ref>Elkins, M.J. (1985): «Oscar Wilde» i: Bleiler, E.F., red.: ''Supernatural Fiction Writers''. New York: Scribner's, ISBN 0-684-17808-7, s. 345-350</ref>

[[H. Rider Haggard]] utviklet konvensjonene for undersjangeren Den tapte verden med romanen ''Kong Salomos miner'' (1885), som tidvis inkluderte fantastisk litteratur som med Haggards ''[[Dødsgrottene ved Kôr|She]]'', utgitt først som føljetong i et magasin fra 1886 til 1887.<ref name="LinCarter_64">Carter, Lin, red. (1976): ''Kingdoms of Sorcery'', Doubleday and Company Garden City, NY, s. 64</ref> Da [[Afrika]] fortsatt var ukjent for europeiske forfattere, tilbød kontinentet omfang og spillerom for fortellinger av denne typen.<ref name="LinCarter_64"/> Andre forfattere som [[Edgar Rice Burroughs]] og [[Abraham Merritt]] bygde på denne konvensjonen.

Flere klassiske fantastiske fortellinger for barn ble etablert på denne tiden, slik som [[Lewis Carroll]]s ''[[Alice i Eventyrland]]'' (1865), [[J.M. Barrie]]s ''[[Peter Pan]]'' (1906), [[Lyman Frank Baum]]s ''[[Trollmannen fra Oz]]'' (1900), foruten også bøkene til [[Edith Nesbit]] og [[Frank R. Stockton]].<ref>Stableford, Brian (2005): ''The A to Z of Fantasy Literature'', Scarecrow Press, Plymouth, ISBN 0-8108-6829-6, s. 70-73</ref> [[C.S. Lewis]] merket seg at i den første delen av 1900-tallet var fantastisk litteratur mer akseptert i barne- og ungdomslitteraturen, og en forfatter interessert i fantastisk litteratur skrev derfor ofte barne- og ungdomsbøker for å få et publikum, til tross for opplegg og konsepter som kunne ha utgjort et litterært verk for et voksent publikum.<ref>Lewis, C.S. (1975): «On Juvenile Tastes» i: ''Of Other Worlds: Essays and Stories'', Mariner Books, ISBN 0-15-667897-7, s. 41</ref> På denne tiden hadde terminologien for sjangeren ennå ikke blitt etablert. Mange fantastiske fortellinger i denne tiden ble betegnet som eventyr, selv [[Max Beerbohm]]s ''The Happy Hypocrite'' (1896) og MacDonalds ''Phantastes''.<ref>Irwin, W.R. (1976): ''The Game of the Impossible'', University of Illinois Press, s. 92-93</ref> Det var ikke før 1923 at begrepet «fantast» ble benyttet for å beskrive en forfatter (i dette tilfellet Oscar Wilde) som skrev fantastisk litteratur.<ref>Begrepet var referert i et supplement til ''Oxford English Dictionary''. Se McClintock, Michael W. (1987): «High Tech and High Sorcery: Some Discriminations Between Science Fiction and Fantasy» i: Slusser, George E. & Rabkin, Eric S., red.: ''Intersections: Fantasy and Science Fiction''. Carbondale: Southern Illinois University Press, ISBN 080931374X, s. 26-35.</ref> Betegnelsen «fantastisk» ble ikke utviklet før senere, og selv så sent som Tolkiens ''[[Hobbiten]]'' (1937) ble begrepet «eventyr» fortsatt benyttet.