Redigerer Fagopplæring (avsnitt)

== Nemnder og utvalg ==

=== Fagopplæringskontor ===
Alle fylkeskommuner har et administrativt fagopplæringskontor. Kontorets formål er å bistå søkere i kontakt med lærebedrift og formidling til læreplass. Blant tiltakene er kurs og veiledning i CV-skriving og presentasjonsteknikk, med også speeddating og bedriftsbesøk. Kontorene arbeider også med å rekruttere og beholde lærebedrifter, samt stimulere disse til å ta inn flere lærlinger. Arrangementer som fag- og yrkesmesser er gjerne administrert av fagopplæringskontorene.

=== Prøvenemnd ===
Ved håndverksloven av 1913 ble det bestemt at lærlingene skulle avlegge [[svenneprøve]], også benevnt [[fagprøve]], for en egen [[nemnd]] (§&nbsp;29) - en ''prøvenemnd''. I byene og [[ladested]]ene ble nemndas medlemmer valgt av [[magistrat]]en, fra 1922 av [[politimester]]en, [[byfogd]]en eller [[byskriver]]en. I landkommunen valgte [[herredsstyre]]ne prøvenemndene, som da ble kommunale. Prøvens utfall skulle føres i egen protokoll, svennebrevet utstedes etter retningslinjer fra departementet (§&nbsp;30). Ved lærlingloven av 1950 ble prøvenemndene kommunale også for byenes del. Det ble da bestemt at fagprøven kunne avlegges på yrkesskolen, men fortsatt bedømmes av en prøvenemnd.

Ved fagopplæringsloven av 1980 ble det bestemt at yrkesopplæringsnemnda skulle oppnevne prøvenemnder for det enkelte fag som det var prøvekandidater i (§&nbsp;22). Flere fylkeskommuner kunne eventuelt samarbeide om prøvenemnder. Sammensetning og funksjon ble fastsatt i forskrift om fagprøve og svenneprøve. Ordningen med prøvenemnder ble videreført i opplæringsloven av 1998 (§&nbsp;12-3).

=== Yrkesutvalg ===
Ved yrkesskoleloven av 1940 ble det fastsatt at det skulle opprettes rådgivende ''yrkesutvalg'' for hvert yrke eller for grupper av yrker, der «Overstyret finner det formålstjenlig» (§&nbsp;20). Iht. lærlingloven av 1950 var det kommunenes formannskap som skulle opprette yrkesutvalgene, bestående av tre medlemmer (§&nbsp;27). Overstyret fastsatte instruks for yrkesutvalgene. Utvalgene skulle iht. loven ivareta så vel faglige undervisningsspørsmål som økonomiske spørsmål ved skoleverkstedenes produksjon og drift (§&nbsp;21).

''Lov om videregående opplæring'' av 1974 videreførte bestemmelsene om yrkesutvalg. [[Fylkesskolestyre]]t skulle opprette rådgivende yrkesutvalg ved skoler som ga yrkesopplæring (§&nbsp;24). Bestemmelsen om yrkesutvalg ble videreført i ''Lov om fagopplæring'' av 1980. Det var nå yrkesopplæringsnemnda som skulle oppnevne rådgivende yrkesutvalg for det enkelte fag eller fagområde (§&nbsp;7). Prøvenemnda kunne alternativt fungere som yrkesutvalg. Departementet kunne fastsatte reglement for yrkesutvalgenes sammensetning og virksomhet (§&nbsp;7)<ref>Bestemmelser om oppnevning, sammensetting og virksomhet for yrkesutvalg for yrkesopplæring i skole og yrkesutvalg for fagopplæring i arbeidslivet av 01.12.1981</ref>. Dette ble gjentatt i opplæringsloven av 1998 (§&nbsp;12-3).

=== Lærlingnemnder ===
Ved lærlingloven av 1950 ble det opprettet ''lærlingnemnder'' i de kommunene som drev yrkesopplæring (§&nbsp;24). De skulle føre tilsyn med yrkesopplæringen i kommunen og påse at loven ble fulgt. De oppnevnte og førte tilsyn med prøvenmndene og ga årlige rapporter til det statlige Lærlingrådet. Lærlingnemnda ble valgt for fire år av formannskapet/herredsstyret. Ved lov av 1980 ble lærlingnemndene avløst av lokale yrkesopplæringsnemnder og rådgivende yrkesutvalg med sekretariat tilknyttet [[fylkesskolesjef]]ens administrasjon. Yrkesutvalgene kunne benyttes som rådgivende organer for lærlingnemndene. De kommunale formannskapene valgte medlemmene i yrkesutvalgene.

=== Lærlingrådet ===
Et statlig ''lærlingråd'' ble opprettet ved lærlingloven av 1950 (§&nbsp;26). Rådet var underlagt departementet, og førte tilsyn med lærlingordningen og skulle påse av loven ble overholdt. Halvparten av rådets medlemmer skulle representere de næringene som loven omfattet, med likt antall fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det ble også opprettet ''riksyrkesutvalg'' for de enkelte fag (§&nbsp;27). Disse var rådgivende for lærlingrådet innenfor de ulike fagområdene. Lærlingrådet var ankeinstans for lærlingnemndene.

=== Yrkesopplæringsnemnda ===
Ved fagopplæringsloven av 1980 ble det opprettet ''[[yrkesopplæringsnemnd]]er'' 1980 i alle fylker (§&nbsp;7). Oppnevnelsen ble foretatt av [[fylkesting]]et, eventuelt delegert til [[fylkesutvalg]]et (§&nbsp;7). Nemnda skulle ha 7 medlemmer, oppnevnt av partene i arbeidslivet og fylkeskommunen, samt en lærlingrepresentant. Nemndas funksjonstid var den samme som fylkestingets, og den skulle ha sitt eget sekretariat med leder (§&nbsp;7). Yrkesopplæringsnemnda hadde på vegne av fylkeskommunen det administrative ansvaret for gjennomføring av fagopplæringsloven, samt et utviklingsansvar for fagopplæringen. Nemnda godkjente lærebedrifter (§&nbsp;4), formidlet elevene til disse (§&nbsp;3) og utstedte fagbrev/svennebrev på grunnlag av bestått fagprøve/svenneprøve (§&nbsp;19). Departementet kunne gi forskrifter om nemndas virksomhet<ref>Reglement for fylkeskommunale yrkesopplæringsnemnder av 20.04.1987</ref>.

Bestemmelsen om yrkesopplæringsnemnder ble videreført i opplæringsloven av 1998 (§&nbsp;12-3). Fylkeskommunen forberedte saker til nemnda, og nemnda skulle uttale seg i alle saker av betydning for fag- og yrkesopplæringen før fylkeskommunen gjorde vedtak i saken (§&nbsp;4-8). Nemnda skulle ha sin egen administrasjon med faglig og administrativ leder i direkte instruksjonsforhold til nemnda. Sekretariatet kunne inngå som en større organisatorisk enhet i fylkeskommunen, men at det da må kunne identifiseres i form av en avdeling/seksjon innenfor denne enheten<ref>Departementet klargjør dette i brev av 12.10.1995 til fylkeskommuner og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet. Se Ot. Prp. Nr. 36 (1996-97)</ref>.

=== Inntaksnemnd ===
Iht. ''Lov om videregående opplæring'' av 1974 skulle Fylkesskolestyret velge en nemnd som skulle ta seg inntaket av elever til den videregående skolen (§&nbsp;7).

=== Styre ===
Yrkesskolene skulle etter yrkesskoleloven av 1940 ha et særskilt ''styre'' (§&nbsp;18). Skolenes ''overstyre'' var vedkommende departement (§&nbsp;16). Styret bestod av medlemmer fra overstyret, kommunestyret, yrkesutvalgene, lærerrådet samt skolens rektor. Av medlemmene skulle over halvparten representere de praktiske yrkene skolen underviste i, med representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakersiden.

Forskjellige skoler eller grupper av skoler kunne ha samme styre. Overstyret fastsatte da styrets sammensetning. Overstyret fastsatte også styrets sammensetning for interkommunale skoler. Styret skulle føre tilsyn med skolens virksomhet og påse at den utførte sine oppgaver på best mulig måte. Styret skulle gi bestemmelser for blant annet undervisningstid, elevtall, lokaler, materiell, styrer og lærerpersonale, fordel friplasser og stipend. Styret ga innstilling til tilsetting av styrer og faste lærere, og hadde tilsettingsmyndighet for andre lærere. Videre skulle styret sende trykt årlig melding om skolens virksomhet til Overstyret og kommunestyret. Når det gjaldt spørsmål vedrørende det enkelte yrke, skulle styret samarbeide med yrkesutvalgene. Ved ''Lov om videregående opplæring'' av 1974 ble det fastsatt at [[Fylkesskolestyre]]t var styre for de skolene fylkeskommunen drev, deriblant yrkesskoler (§&nbsp;24).