Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Uenighet om sentralmaktenes strategi ====
Sentralmaktenes strategi ved krigens start ble preget av manglende koordinering.<ref>Ferguson 2006, s. 111</ref> Basert på [[Schlieffenplanen|Schlieffen-Moltkeplanen]]<ref group="note">Ifølge historikeren [[Hew Strachan]] er det feil å si at det tyske angrepet fulgte Schlieffenplanen. De tyske planene ble revidert hvert år, og Schlieffens opprinnelige plan hadde vært gjennom en rekke revisjoner da krigen brøt ut i 1914. Se Strachan 2013, s. 44-45</ref> konsentrerte Tyskland først sine styrker for angrep mot Frankrike i vest. En mindre styrke skulle føre oppholdende strid mot Russland i øst.<ref name="Keegan 28-36"/> Tyskland hadde lovet å støtte Østerrike-Ungarns invasjon av Serbia, men de to landene hadde en sprikende forståelse av hva dette egentlig medførte.<ref name="Keegan 1998, s. 42-43"/><ref name="Strachan2001-288-290">Strachan 2001, s. 288-290, 293</ref><ref group="note">«Den store fordelen ved denne planen var at den syntes å gi et svar på hvordan Tyskland kunne vinne krigen i Europa. Den østerriksk-ungarske arméen måtte holde ut mot russerne inntil Frankrike var slått. Problemet var at østerrikerne ble ikke informert, og at den østerriksk-ungarske generalstabsjefen, Conrad von Hötzendorf, utviklet sin egen plan.», se Strachan 2014, s. 30</ref>

Lederne i Østerrike-Ungarn trodde at Tyskland ville bidra til å dekke deres nordlige flanke mot Russland, mens de angrep Serbia. Ledelsen i Tyskland så derimot for seg at mesteparten av de østerriksk-ungarske troppene ble satt inn mot Russland, mens Tyskland tok seg av Frankrike. Denne misforståelsen tvang Østerrike-Ungarn til å avsette større styrker for fronten mot Russland og mindre mot Serbia, enn det som var nødvendig for å slå Serbia.<ref>Keegan 1998, s. 60, 64, 151-152</ref><ref name=":1">Strachan 2013, s. 23-27</ref><ref name=":20">Stone 1998, s. 70-76</ref><ref>Stevenson 2012, s. 69-71</ref>