Redigerer Første Mosebok (avsnitt)

===Jakob (1 Mos 25–36)===
{{Utdypende|Jakob|Esau}}
[[Rebekka (Bibelen)|Rebekka]] ble gravid med tvillinger som slåss med hverandre i morslivet. Gud forklarte Rebekka at «''to folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.''» Den førstefødte ble kalt [[Esau (Bibelen)|Esau]], den andre [[Jakob (Bibelen)|Jakob]]. Esau vokste opp til en dyktig jeger, mens Jakob var «''en rolig mann som holdt seg ved teltene''». Isak elsket Esau, mens Rebekkas yndling var Jakob. En gang kom Esau hjem fra marken og ba Jakob om noe av linseretten han laget; Jakob sa seg villig, bare om Esau overlot ham [[odel|førstefødselsretten]] sin. Esau godtok, spiste stuingen og gikk. Nok en hungersnød rammet landet, og Isak dro til [[filister]]kongen [[Abimelek]], der han slik som sin far Abraham forklarte at hans kone var hans søster, i frykt for at han ellers ville bli drept. Senere ble det oppklart at Rebekka var Isaks kone. Isak tjente seg rik, og filisterne ble så misunnelige at de fylte igjen brønnene som Abrahams slaver en gang hadde gravd. Abimelek sendte da Isak ut av landet, for han var «altfor mektig for oss». Isak slo seg ned i Gerar-dalen, grov opp sin fars brønner, og fant en vannkilde. Gjetere fra Gerar drev imidlertid gjeterne hans vokk. Isak grov en ny brønn, men gjeterne sa at vannet var deres. Den tredje brønnen han grov, fikk han ha i fred. Han bygget et alter, og Gud viste seg for ham. Abimelek kom med et følge for å slutte en pakt med Isak, for «''vi har sett at Herren er med deg''». De svor en ed til hverandre, og Isak grov nok en brønn han kalte Sjiba, og byen ble dermed hetende [[Beer-Sjeba]]. Esau som nå var en mann på førti, giftet seg med to hettittiske kvinner, Judit og Basmat, «''til sorg for Isak og Rebekka.''»

Rebekka hyllet Jakob i saueskinn, og den svaksynte Isak velsignet yngstesønnen i tro at han var sin bror Esau. «Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen, fruktbar jord og rikelig av korn og ny vin! Folk skal tjene deg, folkeslag bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet er de som forbanner deg, velsignet er de som velsigner deg!» Etterpå kom Esau hjem med viltet faren ønsket seg, og ba faren velsigne ham. Til Esaus fortvilelse svarte Isak at «''din bror kom med svik og tok velsignelsen din.''» Gråtkvalt ba Esau om en ny velsignelse, men Isak sa: «''Av [[sverd]] skal du leve, din bror skal du tjene. Men når du river deg løs, skal du kaste [[åk]]et hans av nakken.''» Esau l la sin bror for hat for dette sviket og planla å drepe ham, men Rebekka oppdaget dette og ba Jakob flykte til hennes bror [[Laban (Bibelen)|Laban]] i Harran. Isak velsignet Jakob og formanet ham: «''Du skal ikke ta deg en kone blant kvinnene i Kanaan! Dra straks til [[Paddan-Aram]], til din morfar Betuels hus! Der skal du ta deg en kone blant døtrene til Laban, morbroren din.''» Esau forstod da at Isak mislikte hans to kanaaneiske koner, så han dro til sin farbror Ismael og giftet seg med sin kusine Mahalat. På vei til Harran drømte Jakob at en stige reiste seg mot himmelen som Guds engler gikk opp og ned på, og Gud fortalte at han ville støtte Jakob og gjøre landet til hans ætts. Jakob tok steinen han hadde hvilt hodet på og reiste den som støtte, og kalte stedet [[Betel (Bibelen)|Betel]]. Jakob lovet å gi Gud [[tiende]] av alt sitt, om Gud ga ham brød og klær, og lot ham vende hjem til sitt farshus.
====Rakel og Jakob====
Jakob dro videre mot øst, og ved en brønn traff han Labans datter, sin kusine [[Rakel (Bibelen)|Rakel]] kommer med småfeet. Hun sprang hjem og fortalte sin far om gjesten. Laban omfavnet nevøen. Laban ville lønne Jakob det han ønsket, og Jakob svarte at han ville ha Rakel til kone. Først måtte han betale for bruden med syv års arbeid for Laban. Etter syv år ble det bryllup, men Laban lurte ham og førte eldstedatteren [[Lea (Labans datter)|Lea]] til teltet. Jakob oppdaget ved morgengry at han hadde fått feil brud, og Laban sa at det var skikk å gifte bort den eldste før den yngste. Jakob skulle få Rakel, som han «''elsket'' ... ''mer enn Lea''», men han måtte først arbeide for svigerfaren i syv nye år. Gud åpnet Leas morsliv, hun fikk sønnene [[Ruben (Jakobs sønn)|Ruben]], [[Simon (Jakobs sønn)|Simon]], [[Levi (Jakobs sønn)|Levi]] og [[Juda (Jakobs sønn)|Juda]]. Rakel forble barnløs og ga sin slavinne [[Bilha (Bibelen)|Bilha]] til Jakob: «''Hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne''.» Bilha fikk to sønner, [[Dan (bibelsk person)|Dan]] og [[Naftali]]. Lea ga da sin slavinne [[Silpa (Bibelen)|Silpa]] til Jakob da hun ikke selv fikk flere barn; Silpa fikk to sønner med Jakob, [[Gad (Bibelen)|Gad]] og [[Asjer (Bibelen)|Asjer]]. Rakel ga [[alrune]]r som Ruben hadde funnet, i bytte mot at Lea fikk ligge med Jakob samme kveld; Lea ble med barn og fikk deretter to sønner, [[Jissakar (Bibelen)|Jissakar]] og [[Sebulon (Bibelen)|Sebulon]], og datteren Dina. «''Da husket Gud på Rakel''», og hun fikk sønnen [[Josef]]. Jakob ønsket å flytte, men Laban ønsket at han ble. Jakob inngikk da en avtale med svigerfaren om å gjete de flekkete og mørke lammene og de flekkete geitene, og de skulle være hans lønn. Jakob avlet opp sterke dyr og ble en rik mann; han samlet «''[[småfe]] i mengder, [[slave]]kvinner og slaver, [[kameler]] og [[esler]]''».

Laban og hans sønner ble misunnelige på Jakobs rikdom, og [[Betel]]s gud sa til ham: «''Stå nå opp og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til landet der du er født!''». Jakob flyttet da med sin husstand og sin rikdom til [[Gilead-fjellet]]. Laban forfulgte dem i sju dager. På Gilead-fjellet fikk Laban en drøm hvor Gud sa til ham: «''Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!''» Laban ville likevel få rede på hvorfor svigersønnen hadde «''ført døtrene mine bort som om de var krigsfanger''» - og hvorfor Jakob hadde stjålet med seg husgudene hans, men Jakob forsikret at den som stjal husgudene, skulle bøte med livet, uten å vite at Rakel var tyven. Laban ransaket Jakobs leir, men fant ikke husgudene. Rakel hadde lagt dem i kamelsalen og satt seg på den, og til sin far sa hun at hun ikke kunne reise seg, «''for jeg har det på [[menstruasjon|kvinners vis]]''». Jakob konfronterte svigerfaren med måten han hadde lurt ham på, «''men Gud har sett min nød og slitet hendene mine har hatt, og i natt felte han sin dom.''» Laban ble da formildet: «''La oss nå slutte en pakt, du og jeg!''» Jakob reiste en [[varde]] og kalte den Gal-Ed, mens Laban kalte den Jegar-Sahaduta. Laban sa til Jakob: «''Jeg skal ikke passere denne røysen på vei mot deg, og du skal ikke passere røysen på vei mot meg for å gjøre noe ondt. Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.''» Jakob svor ved Abrahams Gud, «Isaks redsel», og ofret slaktoffer og spiste det sammen med Laban. Før sin avreise velsignet Laban sine døtre og barnebarn.

Jakob dro videre, og «''Guds engler kom ham i møte''.» Han sendte budbærere til sin bror Esau i Se'ir-landet i [[Edom]]. Jakob ga budbærerne beskjed om å fortelle at han håpet på Esaus velvilje, og de kom tilbake og sa at Esau kom Jakob i møte med 400 mann. Grepet av [[panikk]] delte Jakob folk og fe i to leirer, slik at den ene kunne rømme om den andre ble angrepet. Han ba til Gud om hjelp, og valgte ut, som gave til Esau, to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler. Slavene hans ble så sendt i forveien med alt dette, og beskjed om at dette var en gave til Esau, og at han selv var på vei. Jakob samlet sine koner,  slavinner og sønner samme natt og krysset [[vadested]]et ved [[Jabbok]]. Han satt alene tilbake da en mann dukket opp og «''kjempet med ham helt til det grydde av dag''». Da mannen innså at han ikke kunne vinne over Jakob, slo han i stedet Jakobs hofteskål ut av ledd. Jakob sa at han ikke slapp i taket før den andre velsignet ham. Den andre sa da at Jakob ikke lenger skulle hete Jakob, men «''[[Israel (Bibelen)|Israel]] skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.''» Jakob spurte forgjeves etter mannens navn, men fikk hans velsignelse. Jakob kalte stedet Peniel, «''for jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.''» Haltende dro han videre ved morgengry. Dette skal være årsak til at israelitter ikke spiser muskelen over hofteskålen, «''for mannen ga Jakob et slag over hofteskålen, på muskelen.''»

====Forsoningen mellom Jakob og Esau====
[[Fil:Rubens Reconciliation of Jacob and Esau.jpg|thumb|''Jakob og Esaus forsoning'', av [[Peter Paul Rubens]] (1624).]]
Jakob får øye på Esau og hans fire hundre mann, og fordeler barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene; slavekvinnene med barn er stilt lengst frem, mens Rakel med Josef står bakerst. Jakob går først og bøyer seg sju ganger til jorden. Esau springer imot Jakob og omfavner og kysser ham, og begge gråter. Esau spør hvem Jakob har med seg, og hva han mente med flokkene som møtte ham tidligere. Esau ber Jakob beholde det som er sitt men Jakob ber såpass inntrengende at Esau tar imot gaven. Esau drar deretter tilbake til Se'ir foran Jakob, som følger etter uten å drive feet for hardt. Jakob ankommer stedet han kaller Sukkot, hvor han bygger seg et hus og løvhytter til buskapen, før han drar til [[Sikem (Bibelen)|Sikem]] i [[Kanaan]] og kjøper et jordstykke av Hamors sønner. Han bygger et alter og gir det navnet El-Elohe-Israel. Leas datter Dina blir krenket av landets høvding Sikem, og Jakob tier om dette til sønnene kommer hjem fra marken. Jakobs sønner raser over at de har gjort Dina uren. Sikems far Hamor drar til Jakob for å fortelle at hans sønn ønsker Dina som kone. Han ber også israelittene knytte slektsbånd til dem. Sikem tilbyr brødrene å selv kreve høy brudepris og stor gave av ham, «bare dere ser på meg med velvilje, [...] la meg bare få den unge jenta til kone.» Jakobs sønner gir et svikefullt svar til Sikem og Hamor, og forteller at deres eneste vilkår er at Sikems folk lar seg omskjære. Alle mennene går med på omskjæring, men den tredje dagen griper Simon og Levi sverd og dreper alle i byen mens de fortsatt hadde smerter, og plyndrer den. Jakob sier til Simon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet, hos [[kanaaneerne]] og perisittene.» Jakob bekymrer seg over deres tallmessige underlegenhet, men brødrene svarer med å spørre om han skulle «få behandle søsteren vår som en hore?». Gud ber Jakob dra til Betel og oppføre et alter for Gud som viste seg for ham da han rømte fra Esau. Jakob ber huset sitt «få bort de fremmede gudene som finnes hos dere, rens dere og skift klær!». Jakob gjemmer de fremmede gudene under eiketreet ved Sikem. Gud lar en redsel komme over de omkringliggende byene, så ingen forfølger Jakobs sønner. Jakob bygger alteret El-Betel, og Debora dør og blir begravd under Gråteeika nedenfor Betel.

Hjemme fra [[Paddan-Aram]] viser Gud seg for Jakob på ny, velsigner ham, og gir ham navnet Israel. Gud sier til Jakob: «Vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja, mange folkeslag skal stamme fra deg, det skal være konger blant dine etterkommere. Det landet jeg ga til Abraham og Isak, gir jeg deg. Til din ætt etter deg gir jeg landet.» Jakob reiser en steinstøtte der Gud hadde snakket med ham, og kaller den Betel. På vei til Efrat føder Rakel et barn, og hun gir ham navnet Ben-Oni, men Rakel dør av fødselen og Jakob gir sønnen navnet [[Benjamin]]. Israel oppfører Rakels gravstein og reiser til Migdal-Eder. Her ligger Ruben med [[Bilha (Bibelen)|Bilha]], farens medhustru. Isak døde i Mamre<ref>[https://www.holylandsite.com/oaks-of-mamre Foto fra Mamre]</ref> ved Kirjat-Arba, og Esau og Jakob gravlegger ham. På grunn av alle deres eiendeler flytter Esau fra Jakob med sin husstand for å få plass til buskapen sin i [[Se'ir-fjellene]]. Kapittel 36 beskriver Esaus (Edoms) slektslinje: han blir stamfar til [[edomittene]], og kongene av Edom.