Redigerer Fønikiske sjøfartøyer (avsnitt)

===Skipsbygging===
Fra vrakfunn av handelsfartøyer i den østre delen av Middelhavet som [[Uluburun-vraket]] datert fra cirka 1300 f.Kr, vet man at skipsbyggingskunsten i Fønikia var basert på [[tappsammenføyning]] ved bygging av en skallkonstruksjon. Egypterne var først ut med den form for sammenføyning mellom hudplankene på skallet, det tidligste beviset på bruk av tretapper satt inn i tapphull er funnet av kister fra rundt 3300 f.Kr i Egypt. Det berømte Khufu-skipet som var begravet og funnet nesten helt urørt av tidens tann fra cirka 2560 f.Kr, hadde tretapper banket på plassen for å forbinde hudplankene kant mot kant. Dette er ansett som begynnelsen på utviklingen mot [[kravellbygging]]en med glatt bordkledning for treskipsskrog. Men de fønikiske skipsbyggerne tok ett nytt skritt som sett på de bevarte plankene av bordkledningen fra Uluburun, fordi tretappene var låst fast med trenagler i deres tapphullene for å forsterke skallkonstruksjonen til en enhetlig gjenstand. Egypterne brukt bare løse tretapper på deres fartøyene fram til 500-tallet f.Kr.

Den nye sammenføyningen skulle bli den meste fortrukne og vanlige byggingsteknikk for bygging av båt og skip i Antikken fram til [[Middelalderen]] for over to tusen år. Den opprinnelige ideen om å låse fast tretappene med trenagler eller spikre på bordkledningen kanskje kom fra Fønikia, men dette kunne man ikke vite. Men romerske skrifter har etterlatt seg sterke antydninger på at byggingsteknikken kan ha hatt fønikisk opprinnelse. Den romerske betegnelsen på sammenføyingen ved bruk av låste tretapper er ''«coagmenta punicana»'' – «fønikiske sammenføyning». Det første utvilsomme beviset på låste tretapper i [[Levanten]] er fra byen [[Jeriko]] der et bord var funnet fra midten av det andre årtusenet f.Kr.

[[Kjøl]]ens opprinnelse er heller ikke presist kjent, om den viktige oppfinnelsen som forvandle om et småfartøy til et havgående fartøy for ferdsel på dyp sjø, skulle ha kommet fra Fønikia er meget usikkert. Arkeologisk funn og ikonografiske materiale har vist at egypterne var ukjent med kjøl fram til ca. 1500 f.Kr. Relieffer fra dronning [[Hatshepsut]]s gravtemplet viste havgående skip med lite markante utvendige kjøl mellom stevnene, og den hadde åpenbart ikke egyptiske opprinnelse. Kjølen kan ha vært oppfunnet av minoerne på [[Kreta]] eller mykenerne i tiden mellom 1400 og 1000 f.Kr.