Redigerer Evripides (avsnitt)

=== Overføring ===
De tekstlige overføringene av skuespillene fra 400-tallet f.Kr., da de ble skrevet ned, og opp til tiden med trykkerier i renessansen, var en lang og farefull prosess hvor mye av Evripides' verker enten gikk tapt eller ble forvansket og ødelagt, men samtidig var det også mye som tross alt ble reddet og bevart. Sammendrag av overføringer av tekster er jevnlig blitt omtalt i forordene til moderne utgivelser av skuespillene.<ref>Denne sammendraget benytter følgende kilder: a) Page, Denys L. (1976): Euripides: ''Medea'', Oxford University Press, innledning, s. XXXVII-XLIV; b) Parker, L.P.E. (2007): ''Euripides: Alcestis'', Oxford University Press, innledning, s. LVII-LXV; c) Dodds, E.R. (1960): ''Euripides: Bacchae'', Oxford University Press, innledning, s. LI-LVI</ref>

Skuespillene til Evripides, som de til Aiskhylos og Sofokles, ble sirkulert i skriftlig form på 400-tallet f.Kr. blant de litterære deltagerne blant publikum og medvirkende ved mindre festivaler, som ''[[aide-mémoire]]''. Imidlertid var de litterære konvensjonene som vi i dag tar for gitt, hadde ennå ikke blitt oppfunnet — manuskriptene var vanskelig tilgjengelig; det var ingen mellomrom mellom ordene, ingen konsistens i tegnsettingen eller enighet i fonetikken, ingen markering for pustepauser eller aksenter, ingen konvensjon for å antyde endring av taler eller scenehenvisninger, og versene ble skrevet på tvers over siden som prosa. Det er mulig at de som kjøpte tekstene utstyrte dem med markeringer av deres egne tolkninger. Oppdagelser av papyrus har indikert at en endring hos talerne ble løselig betegnet med en rekke tegn, tilsvarende kolon, strek og stopp. Mangelen på felles skikk og bruk i teksten som støtter lesningen (som eksempelvis komma og punktum som er vanlig i vår tid) var fra tidlig av en vedvarende årsak til feil som påvirket formidlingen og overføringen av teksten. Feil krøp også inn da Athen erstattet sitt gamle attiske alfabet med det joniske alfabet, en endring som ble vedtatt ved lov i 403-402 f.Kr. Det førte til nye komplikasjoner i kopieringen av tekster fra et manuskript til et andre. Mange flere feil kom fra tendensen til skuespillere å føye til ord og setninger, noe som førte til så mange forvanskninger og variasjoner i tekstene at en lov ble foreslått av forfatteren og statsmannen [[Lykurgos av Athen|Lykurgos]] i 330 f.Kr. om «... at skuespillene til Aiskhylos, Sofokles og Evripides skulle bli skrevet ned og bevart i et offentlig kontor, og at byens skriver skulle lese teksten over med skuespillerne; og at de framføringer som ikke etterkom denne reguleringen skulle være ulovlige.»<ref>Plutark: ''Vit.Dec.Orat.'' 851e, sitert av Page, Denys L. (1976): Euripides: ''Medea'', Oxford University Press, innledningen, s. XXXIX-XL</ref> Loven ble snart ikke tatt hensyn til, og en del skuespillere fortsatte gjøre sine egne endringer fram til rundt 200 f.Kr. da denne vanen døde ut. Det var omtrent på denne tiden at [[Aristofanes fra Bysants]] begynte å sette sammen en utgave med alle de bevarte dramaene til Evripides, samlet fra tekstkilder fra før samlingene i Alexandria, utbygget med innledninger og fulgt av kommentarer som var publisert adskilt. Det ble «standardutgaven» for framtiden og den hadde en del av de litterære konvensjonene som en moderne leser forventer, skjønt fortsatt ingen opphold mellom ordene, liten eller ingen tegnsetting, og ingen scenehenvisninger, men dog forkortete navn som indikerte den enkelte taleren, lyrikk som var brutt ned til ''kola'' og ''strophai'', linjer og vers, og det ble innført et system med betoning. Etter at denne standardiserte utgaven var teksten rimelig trygg fra feil, bortsett fra mindre og gradvis forvanskninger som oppsto av skriverne ved jevnlig kopiering av manuskripter. Mange av disse trivielle feilene oppsto i den bysantinske perioden som følge av en skriftendring fra [[uncialskrift]] og til [[minuskel]]skrift. Mange feil var «[[homofoni]]ske», som når skrivere ved feiltagelse endret likelydende ord, som med engelsk eksempel, «right» for «write», og det var lettere for bysantinske skrivere å gjøre slike feil ettersom de greske bokstavene η, ι, οι og ει ble uttalt likt i [[Østromerriket|den bysantinske perioden]].

[[Fil:Medea-fragment-4th-5th-CE.gif|thumb|right|Fragment av en [[vellum]]-[[kodeks]] fra 300-400-tallet e.Kr. som viser korets anapaester fra ''[[Medeia (skuespill)|Medeia]]'', linene 1087-1091. Uansett hvor spinkelt det er, fragmentet hadde innflytelse på moderne utgaver av dramaet.<ref>παῦρον ⌊δὲ δὴγένος ἐν πολλαῖς 
εὕροις ⌊ἂν ἴσως<br />οὐκ ἀπό⌊μουσον τὸ γυναικῶν.<br />καί φημι ⌊βροτῶν οἵτινές εἰσιν<br />πάμπαν ⌊ἄπειροι μηδ΄ ἐφύτευσαν<br />παῖ⌋δας͵ ⌊προφέρειν εἰς εὐτυχίαν
⌊τῶν γειναμένων.⌋<br /> Denys L. Page engelske oversettelse: ''«Among many women, you might find a small class who are not uneducated. And I tell you that those who have no experience of children and parenthood are better off than those who do.»'' — ''Medea'', linene 1087-91. (Halvklammene omgir ord som ikke ble formidlet i fragmentet, men gitt ved den bredere tradisjon. Ordet οὐκ støtter en lesning foretrukket av moderne forskning (det er representert av κοὐκ i andre kilder) — Page, Denys L. (1978): ''Euripides: Medea'', O.U.P. (opptrykk), note 1087-89, side 151). I Egil Kraggeruds norske oversettelse fra 1979 er følgende gitt: ''«...blant de mange er / bare få se, i kvinners flokk, / som står fremmed for Muser.»'' Linjene 1087-89 i Evripedes (1979): ''Medeia'', Oslo, oversatt av Egil Kraggerud, som kommenterer i note for 1079 at «tolkningen av dette vers er sterkt omstridt.»</ref>]]
Rundt 200 e.Kr. begynte ti av Evripides’ skuespill å sirkulere i en særskilt utgave, muligens for bruk i undervisningen på skolene. Disse hadde en del kommentarer eller [[skolia]] nedtegnet i margene. Tilsvarende utgaver ble også opprettet for Aiskhylos og Sofokles — de eneste av deres stykker som fortsatt eksisterer. Med [[folkevandringstiden]] og den uro som fulgte [[Romerriket]], [[Folkevandringstiden|folkeforskyvninger]], [[bibliotek]]er som ble ødelagt av fanatiske prester og paver, den allmenn lesekyndighet som minsket drastisk etter at [[kristendom]]men ble statsreligion, en rekke faktorer førte til at tilgjengeligheten av antikkens tekster minsket drastisk. Mange viktige tekster forsvant i [[senantikken]]. Evripides var imidlertid mer heldig enn andre tragedieforfattere i at andreutgaven av hans verker ble bevart, kompilert i alfabetisk orden fra et sett av hans samlede verker, men uten kommentarer og skolia. Denne alfabetiske utgaven ble kombinert med en utgave av utvalgte verker av en ukjent bysantinsk lærd, noe som bevarte nitten dramaer for ettertiden. Disse utvalgte stykkene er funnet i mange manuskripter fra middelalderen, men kun to manuskripter har bevart den alfabetiske utgaven. Disse utgavene er betegnet som «L» og «P» etter [[Biblioteca Medicea Laurenziana]] i [[Firenze]] og [[Bibliotheca Palatina]] i [[Heidelberg]] hvor de er oppbevart. Det er antatt at «P» er avledet fra den alfabetiske utgaven, og en del stykker fra utvalgte utgaven er stamfaren til «L», men de gjenværende er avledet fra andre steder og kilder. «P» inneholder alle de bevarte dramaene til Evripides mens «L» mangler ''Trojanerinnene'' og siste del av ''Bakkantinnene''.

I tillegg til «L», «P» og mange andre middelaldermanuskripter, finnes det også fragmenter av dramaer som ble skrevet på [[papyrus]]. Disse fragmentene er ofte gjenvunnet utelukkende via moderne teknologi. I juni 2005 arbeidet forskere ved [[Universitetet i Oxford]] på et fellesprosjekt med amerikanske [[Brigham Young University]] ved å benytte multispektral billedteknologi for å gjenvinne tidligere uleselig skrift. En del av dette arbeidet benyttet [[infrarød]] teknologi, tidligere benyttet for fotografering fra [[Satellittbilde|satellitter]], for å avsløre tidligere ukjent materiale fra Evripides i papyrusfragmenter funnet i den egyptiske oldtidsbyen [[Oxyrhynchus]].<ref>[http://www.papyrology.ox.ac.uk/POxy/news/independent.html «POxy Oxyrhynchus Online»]. ''Papyrology.ox.ac.uk''. 17. april 2005.</ref><ref>[http://www.papyrology.ox.ac.uk/ Nettsted for papyrology]. ''Papyrology.ox.ac.uk''.</ref>

Det er fra slikt materiale at dagens forskere forsøker å sette sammen kopier av opprinnelige teaterstykker. Tidvis er bildet bortimot tapt. Eksempelvis var to bevarte stykker, ''Fønikerinner'' og ''Ifigenia i Aulis'', betydelig ødelagt av interpoleringer og tekstlige innskudd.<ref>Gregory, Justina (2005): «Euripidean Tragedy» i: ''A Companion to Greek Tragedy'', Justina Gregory (red.), Blackwell Publishing Ltd, s. 259</ref> Sistnevnte er muligens gjort post-mortem av poetens sønn. Forfatterskapet til ''Rhesos'' er høyst diskutabelt.<ref>Ritchie, William (1964): ''The Authenticity of the Rhesus of Euripides'', Cambridge University Press</ref>