Redigerer Eventyr (avsnitt)

==Karakteristiske sjangertrekk ved eventyr==
Et typisk trekk ved praktisk talt alle eventyr er at skikkelsene er [[stereotypi]]er med en endimensjonal personlighet. Helten er bare god, trollene bare dumme, prinsessa bare vakker og så videre. Rollefigurene er dessuten upersonlige og går igjen i flere eventyr, for eksempel fattiggutten, gjerne under det generelle navnet Espen Askeladd, prinsessa, kongen, den gamle kona og andre faste typer. Andre kjennetegn ved eventyrene kan beskrives ved andre stilmessige «eventyrlover» eller faste formler. Disse går igjen i mange typer [[fortelling|fortellerkunst]] og letter kommunikasjonen og formidlinga. Oppbygginga er skjematisk og lett å kjenne igjen som typisk for eventyrsjangeren. Noen eventyrlover er disse:

;'''Innledningsloven'''
:De fleste eventyr åpner med en standardisert innledning, for eksempel «Det var en gang». Fortellinga begynner rolig og utvikler seg gradvis mot mer handling.
;'''Loven om handlingsenhet'''
:Bare de elementene som er nødvendig for handlingen, er tatt med. Strukturen i eventyrene er stram og rettlinjet, med klar rekkefølge i tid, med få hendelser, få personer og bare ett grunnmotiv. Dette går tilbake til det klassiske [[dramatikk]]idealet om enhet i tre ledd – i handling, tid og sted. 
;'''Midtpunktloven'''
:Eventyret har bare én helt, og handlingen er konsentrert om denne helten eller heltinna. I undereventyrene veksles det mellom jenter og gutter i hovedrollen. Helten er både et identifikasjonsobjekt og et ideal.
;'''[[Den sceniske totallsloven]]'''
:Totallsloven innebærer at det som regel bare er to personer med i en scene eller et møte.
;'''Tvillingloven'''
:To personer kan opptre som om de var den samme med like egenskaper, for eksempel «Per og Pål». De representerer mer en gruppe eller mennesketype enn enkeltpersoner. Helten er ikke en av dem. Tvillingloven finner vi i mange europeiske [[eventyr]]. «Tvillingene» er ofte helten eller hovedpersonens motstandere. De er ikke nødvendigvis [[Tvilling|tvillinger]], men de har lik personlighet og oppfører seg likt. De begår også ofte feil slik at de ikke klarer «oppdraget» som eventyret handler om. Som for eksempel i [[norske eventyr]] er Per og Pål egoistiske og selvgode, men feiler og vinner ikke. [[Askeladden]] er motsatt av de to og vinner alltid til slutt, både skatten, prinsessa og halve kongeriket derpå.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101204058 ''Kolon: grunnbok i norsk språk og litteratur for den vidaregåande skolen''], Oslo: Samlaget, 1995, s. 139</ref>
;'''Motsetningsloven'''
:Når to personer opptrer samtidig, blir motsetningene og forskjellene framhevet. Kontrastene forsterker konfliktene og gjør rollene tydeligere. For eksempel kan den ene være rik og den andre fattig, eller hvis helten er pen og god, må skurken være stygg og ond.
;'''Tretallsloven og annen tallmystikk'''
:Svært mange eventyr inneholder mengden [[3 (tall)|tre]] – dette kalles for ''tretallsloven''. Det kan være tre personer, for eksempel Per, Pål og Espen Askeladd eller tre prinsesser, tre hendelser, tre forsøk eller tre ønsker. Andre vanlige eventyrtall er [[7 (tall)|sju]] og [[9 (tall)|ni]] (det vil si tre ganger tre), som sju brødre eller troll med sju eller ni hoder. Slike tall gjør det lettere for en som forteller å huske handingsgangen i eventyrene.
;'''Loven om bakvekt'''
:Av en serie hendelser eller elementer er den siste alltid den viktigste. Eksempler er Per, Pål og Espen Askeladd, at den yngste av flere prinsesser er den peneste og så videre.
;'''Hvileloven'''
:Eventyr slutter sjelden helt brått, men avrundes med at handlingen faller til ro, gjerne med et «så levde de lykkelig alle sine dager».