Redigerer Ernest Shackleton (avsnitt)

=== Folkehelt ===
Ved Shackletons hjemreise var de offentlige æresbevisningene raskt forestående. Kong Edward VII tok imot ham den 10. juli og gjorde ham til [[Royal Victorian Order|kommandør av Royal Victorian Order]];{{Sfn|Fisher|s=263}}{{Sfn|London Gazette, 16. juli 1909}} i kongens bursdagsliste i november ble han utnevnt til [[Knight Bachelor|ridder]] og fikk dermed tittelen Sir Ernest Shackleton.{{Sfn|Fisher|s=272}}{{Sfn|London Gazette, 24. desember 1909}} Han ble også hedret av [[Royal Geographical Society]], som tildelta han sin gullmedalje. Forslaget om at han skulle få en medalje som var mindre enn den som ble tildelt Scott førte ikke frem.{{Sfn|Fisher|s=251}} Alle medlemmene av Nimrod-ekspedisjonens landgruppe mottok [[polarmedaljen]] i sølv.{{Sfn|Fisher|s=272}} Shackleton ble også utpekt som en yngre bror av [[Trinity House]], en betydelig heder for britiske sjøfolk.{{Sfn|Fisher|s=263}}

Foruten de offisielle æresnevisningene, ble Shackeltons bragder i Antarktis tatt i mot med stor entusiasme i Storbritannia. Under en skål for oppdageren under en lunsj i Royal Societies Club, uttalte [[Hardinge Giffard, 1. jarl av Halsbury|Lord Halsbury]], en tidligere [[Rikskansler i Storbritannia|rikskansler]],: «Når man husker på hva han hadde gått gjennom, tror man ikke på den antatte degeneringen av den britiske rasen. Man tror ikke at vi har mistet all følelse av beundring for motet [og] utholdenhet».{{Efn|name=sitat8}}{{Sfn|Huntford|s=298–99}} Heroismen ble også hevdet av Irland: Dublin ''Evening Telegraph''s overskrift lød «Sørpolen nesten nådd av en ire»,{{Sfn|Huntford|s=298–99}} mens ''Dublin Ekspress'' sakket om «kvalitetene som var hans arv som en ire».{{Sfn|Huntford|s=298–99}}

Øvrige oppdagere uttrykte også sin beundring over Shackleton: [[Roald Amundsen]] skrev i et brev til [[John Scott Keltie]] i Royal Geographical at Society at «den engelske nasjonen har ved denne gjerning av Shackletons vunnet en seier som aldri kan overgås».{{Sfn|Fisher|s=242–43}} [[Fridtjof Nansen]] sendte et privat brev til Emily Shackleton hvor han priset den «unike ekspedisjonen som hadde blitt en komplett suksess på alle måter».{{Sfn|Fisher|s=242–43}} Realiteten var imidlertid at ekspedisjonen hadde etterlatt Shackleton i dyp gjeld, og han var ute av stand til å møte de finansielle garantiene han hadde gitt til sine lånegivere. Til tross for hans forsøk, måtte det statlig hjelp til i form av et tilskudd på {{formatnum:20000}} pund (1,5&nbsp;millioner pund i 2008) for å rydde unna de mest presserende forpliktelsene. Sannsynligvis ble mange gjeldsposter aldri betalt, men skrevet av.