Redigerer Erling Dekke Næss (avsnitt)

== I Norges tjeneste ==
I løpet av sommeren 1942 ble Næss kalt til et møte med [[Johan Ludwig Mowinckel]], tidligere norsk statsminister. Mowinckel var ikke tilfreds med hvordan [[Nortraship]] ble ledet og ønsket Næss inn i administrasjonen, spesielt siden han hadde gode kontakter med ''United States Maritime Commission''. I november 1942 fikk Næss stillingen som nestleder ved Nortraships kontor i New York. For Næss var det et offer, da han måtte avslutte sitt arbeid som leder av ''Viking Tanker Company'' og selge aksjene i selskapet, for å unngå å ha kryssende interesser i sin nye stilling.

Umiddelbart etter å ha tiltrådt ble Næss kastet inn i forhandlinger om en ny tonnasjeavtale med britene og amerikanerne, Bill Weston fra ''Ministry of War Transport'' og David Scoll fra ''War Shipping Administration''. Forhandlingene tok måneder og var harde, den endelige avtalen ble signert nyttåraften 1942 og ble kalt [[Hogmanay-avtalen]]. Tonnasjeavtalen varte for resten av krigen og Næss spilte den uerfarne amerikanske forhandleren mot briten og fikk på den måten en best mulig avtale for Norge.

Med tonnasjeavtalen undertegnet fokuserte Næss på det dårlige forholdet mellom de to hovedkontorene til ''Nortraship'' i London og New York. Han tok initiativ til en utveksling av rapporter mellom kontorene og besøkte London en rekke ganger, og hjalp på denne måten til at samarbeidet gradvis ble bedre. Da krigen sluttet i 1945 ble Næss spurt om å bli for å hjelpe til å avvikle ''Nortraship'' og for å delta i forhandlinger for å sikre ny tonnasje til erstatning for den som var senket under krigen. Næss ble et år og sammen med ''Nortraships'' representant i Washington, George O. Mejlænder sørget de for at et antall skip ble sikret for norske eiere. Næss kom senere til å beklage beslutningen om å bli et år ekstra, da det gav hans rivaler Onasiss og Niarchos et forsprang.