Redigerer Enver Hoxha (avsnitt)

== Sykdom, død og etterspill ==
[[Fil:Hoxha pyramid in Tirana.JPG|thumb|Det nå forfalne Enver Hoxha-museet, «Pyramiden», i Tirana åpnet i 1988.]]

Hoxhas helseplager ble gjenstand for mange rykter.<ref name="isolerte">{{Kilde artikkel|forfatter=Savik, Stein|dato=12. april 1985|tittel=Isolerte Albania fra omverdenen|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=8|språk=norsk}}</ref> Ved hans død var det på det rene at Hoxha hadde lidd av [[diabetes]] siden 1948, fikk et [[hjerteinfarkt]] i 1973, og ble rammet av [[hjerneslag]] i 1983.<ref name="Jacques 520">{{Kilde bok|forfatter=Jacques, Edwin E.|år=1995|tittel=The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present|utgave=2|utgivelsessted=Jefferson|forlag=McFarland|isbn=0-7864-4238-7|side=520|språk=engelsk}}</ref><ref name="kontakt">{{Kilde artikkel|forfatter=Savik, Stein|dato=12. april 1985|tittel=Enver Hoxhas død kan føre til større kontakt med øst og vest|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=8|språk=norsk}}</ref> Mellom mai og oktober 1983 trakk Hoxha seg tilbake fra offentligheten, noe som førte til hyppigere spekulasjoner om hans helse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Enver Hoxha viser seg|dato=22. oktober 1984|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=8|språk=norsk}}</ref>

Da Hoxha døde den 11. april 1985, ble det erklært syv dagers landesorg.<ref name="isolerte" /> [[Hjertesvikt]] ble oppgitt som dødsårsak.<ref name="Jacques 520" /><ref name="kontakt" /> Hoxha ble gravlagt på den såkalte martyrgravplassen på en høyde over Tirana den 15. april. Etter Hoxhas eget ønske deltok ingen utlendinger under minnehøytideligheten, der partisekretær [[Ramiz Alia]] holdt sin minnetale på Skanderbeg-plassen i Tirana.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB-AP-DPA|dato=16. april 1985|tittel=Hoxha gravlagt uten gjester fra utlandet|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=8|språk=norsk}}</ref> Valget av Alia som ny partisekretær skjedde så raskt at Hoxha trolig utpekte ham til sin etterfølger personlig. Alia opptrådte hyppigere offentlig etter Mehmet Shehus død.<ref name="kontakt" />

Lite var kjent om Hoxhas privatliv i samtiden.<ref name="isolerte" /> Ektefellen [[Nexhmije Hoxha]], med økenavnet «Tiranas [[sort enke|sorte enke]]»,<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bergsagel, Ingvald|dato=16. april 2005|tittel=Satans kvinnfolk|publikasjon=Dagbladet Magasinet|side=36|språk=norsk}}</ref> hadde en rekke partiverv og offentlige stillinger. Hun overtok som leder for Den demokratiske front etter ektemannens død. De hadde sønnene Ilir og Sokol og datteren Pranvera, men ingen av dem spilte noen politisk rolle av betydning. Datteren og svigersønnen er arkitekter, og de tegnet Enver Hoxha-museet, «Pyramiden», som åpnet i 1988. Etter regimets fall har den forfalne bygningen blitt foreslått revet.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB-Reuters|tittel=Albania skal rive Enver Hoxhas pyramide|utgiver=NTB|dato=14. juli 2011|språk=norsk}}</ref> Ilir Hoxha utgav i 1998 en bok om sin far med memoarer, korrespondanse og presseklipp.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoxha, Ilir|år=1998|tittel=Babai im, Enver Hoxha. Kujtime, lete'rke'mbim, publicistike|utgivelsessted=Tirana|forlag=Extra|språk=albansk}}</ref> Enver Hoxha ble fremstilt som [[askese|asketisk]], men familien levde i virkeligheten et luksuriøst liv.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=Reuters|dato=8. juli 1991|tittel=Enver Hoxhas "enkle liv" er avslørt|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=15|språk=norsk}}</ref> Nexhmije Hoxha skrev også en biografi om ham.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoxha, Nexhmije|år=1998|tittel=Jeta ime me Enverin. Kujtime|utgivelsessted=Tirana|forlag=Lira|språk=albansk}}</ref>

Etter regimets fall i 1991/1992 ble Nexhmije Hoxha arrestert og fengslet i noen år for korrupsjon og misbruk av offentlige midler.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB-Reuters|dato=9. januar 1993|tittel=Hoxhas enke for retten|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=6|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Willersrud, Aasmund|dato=7. april 2004|tittel=Hoxhas enke angrer intet|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|side=6|språk=norsk}}</ref> Også en rekke andre kommunistledere ble stilt for retten. I 1992 ble Hoxhas og andre partilederes levninger flyttet til en offentlig gravplass i byen; et symbolsk oppgjør med regimet.<ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB-AP|dato=4. mai 1992|tittel=Enver Hoxha begravet blant sine ofre|utgiver=NTB|språk=norsk}}</ref>