Redigerer Energikilde (avsnitt)

== Kjernekraft == 
=== Fisjon === 

[[File:USS Enterprise (CVAN-65), USS Long Beach (CGN-9) and USS Bainbridge (DLGN-25) underway in the Mediterranean Sea during Operation Sea Orbit, in 1964.jpg|thumb|De amerikanske atomdrevne skipene fra øverst til nederst: USS «Bainbridge», USS «Long Beach» og USS «Enterprise». USS «Enterprise» er det lengste marinefartøyet noensinne og det første atomdrevne hangarskipet i verden. Bildet er tatt i 1964 under en rekordlang reise på 26&nbsp;540 nautiske mil (49&nbsp;190 km) rundt om i verden i 65 dager uten noen påfylling av drivstoff. {{byline|[[US Navy]]}}]]
[[File:NSF picture of Yamal.jpg|thumb|Den russiske atomdrevne isbryteren «Yamal» under en vitenskapelig ekspedisjon med National Science Foundation i 1994. {{byline|National Science Foundation}}]]
[[File:ITER-img 0237 II.jpg|thumb|Modell og snitt av [[Tokamak]]-reaktoren for forskning på [[kjernefysisk fusjon]] ved [[ITER|International Thermonuclear Experimental Reactor]] (ITER) i Frankrike. Det ventes ikke at noen fusjonsreaktor skal kunne produsere nyttbar elektrisk energi før tidligst 2050. Om forskningen lykkes vil [[kraftverk]] bygget på dette prinsippet kunne gi svært store energimengder uten nevneverdig forurensning og uten bruk av kostbart drivstoff.]]

{{utdypende artikkel|Kjernekraft}}
Atomkraft, eller [[Kjernekraft|kjerneenergi]], er bruken av eksotermiske [[Kjernereaksjon|kjerneprosesser]] for å generere nyttig varme for elektrisitetsproduksjon. Begrepet omfatter [[kjernefysisk fisjon|fisjon]], [[radioaktivitet]] og [[kjernefysisk fusjon|fusjon]]. I dag er det fisjon av grunnstoffene tilhørende [[aktinoid]]serien i [[det periodiske system]] som produserer det aller meste av den atomenergien som nyttiggjøres, først og fremst i form av kjernekraft og indirekte ved bruk av geotermisk energi, resten av bruken er meget begrenset. Energi fra atomkraftverk, med unntak av bidraget fra atomdrevne skip, utgjør om lag 5,7 % av verdens energibruk og rundt 13 % av verdens elektrisitetsproduksjon i 2012.<ref>{{Cite journal |url=https://www.iea.org/publications/freepublications/publication/kwes.pdf | title=Key World Energy Statistics 2012 | accessdate=2012-12-17 | publisher= [[International Energy Agency]]
 | year=2012 | format=PDF | ref=harv}}</ref> [[Det internasjonale atomenergibyrået]] (IAEA) rapporterte i 2013 at det er 437 operative [[atomreaktor]]er,<ref name="iaea.org">{{cite web|url=http://www.iaea.org/pris/ |title=PRIS - Home |publisher=Iaea.org |accessdate=2013-06-14}}</ref> i [[Kjernekraft i verdens land|31 land]],<ref>{{cite web |url=http://www.uic.com.au/reactors.htm |title=World Nuclear Power Reactors 2007-08 and Uranium Requirements |publisher=World Nuclear Association |date=2008-06-09 |accessdate=2008-06-21 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080303234143/http://www.uic.com.au/reactors.htm |archivedate=2008-03-03 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-06-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080303234143/http://www.uic.com.au/reactors.htm |arkivdato=2008-03-03 |url-status=død }}</ref> men ikke alle reaktorene produserer elektrisitet. I tillegg er det ca. 140 atomdrevne marinefartøyer i drift, drevet av rundt 180 reaktorer.<ref>{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/info/Non-Power-Nuclear-Applications/Transport/Nuclear-Powered-Ships/#.UV5yQsrpyJM |title=Nuclear-Powered Ships &#124; Nuclear Submarines |publisher=World-nuclear.org |accessdate=2013-06-14 |archive-date=2013-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130612204746/http://www.world-nuclear.org/info/Non-Power-Nuclear-Applications/Transport/Nuclear-Powered-Ships/#.UV5yQsrpyJM |url-status=yes }}</ref>

====Debatten om kjernekraft====
Det har vært en langvarig og intens debatt om kjernekraft rundt om i verden.<ref>{{cite web |url=http://www.signonsandiego.com/news/2011/mar/27/nuclear-controversy/ |title=The nuclear controversy |author=Union-Tribune Editorial Board  |date=27. mars 2011 |work=Union-Tribune  }}</ref><ref name="jstor.org">James J. MacKenzie. [http://www.jstor.org/pss/2823429 Review of The Nuclear Power Controversy] by [[Arthur W. Murphy]] ''The Quarterly Review of Biology'', Vol. 52, No. 4 (Dec., 1977), pp. 467-468.</ref><ref name="A Reasonable Bet on Nuclear Power">In February 2010 the nuclear power debate played out on the pages of the ''[[The New York Times]]'', see [http://www.nytimes.com/2010/02/18/opinion/18thur2.html?scp=1&sq=a%20reasonable%20bet%20on%20nuclear%20power&st=cse A Reasonable Bet on Nuclear Power] and [http://www.nytimes.com/2010/02/20/opinion/l20nuclear.html Revisiting Nuclear Power: A Debate] and [http://roomfordebate.blogs.nytimes.com/2010/02/16/a-comeback-for-nuclear-power/ A Comeback for Nuclear Power?]</ref> Tilhengere som for eksempel World Nuclear Association, IAEA og Miljøvernere for Nuclear Energy hevder at kjernekraft er en trygg bærekraftig energikilde som reduserer verdens karbonutslipp.<ref name="bloomberg.com">{{Kilde www |url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=10000103&sid=aXb5iuqdZoD4&refer=us |tittel=U.S. Energy Legislation May Be 'Renaissance' for Nuclear Power |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080922213116/http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=10000103 |arkivdato=2008-09-22 |url-status=død }}</ref> Motstandere av kjernekraft, som [[Greenpeace]] og [[Nuclear Information and Resource Service]], hevder at kjernekraft utgjør en stor trussel mot mennesker og miljø.<ref name="Share">{{cite web |author=Share |url=http://www.projectcensored.org/top-stories/articles/4-nuclear-waste-pools-in-north-carolina/ |title=Nuclear Waste Pools in North Carolina |publisher=Projectcensored.org |accessdate=2010-08-24 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100725030831/http://www.projectcensored.org/top-stories/articles/4-nuclear-waste-pools-in-north-carolina/ |archivedate=2010-07-25 }} {{Kilde www |url=http://www.projectcensored.org/top-stories/articles/4-nuclear-waste-pools-in-north-carolina/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2017-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171019183432/http://www.projectcensored.org/top-stories/articles/4-nuclear-waste-pools-in-north-carolina/ |url-status=yes }}</ref><ref name="NC WARN » Nuclear Power">{{cite web|url=http://www.ncwarn.org/?cat=18 |title=Nuclear Power |publisher=Nc Warn |accessdate=2013-06-22}}</ref><ref name="Sturgis">{{cite web |last=Sturgis |first=Sue |url=http://www.southernstudies.org/2009/04/post-4.html |title=Investigation: Revelations about Three Mile Island disaster raise doubts over nuclear plant safety |publisher=Southernstudies.org |accessdate=2010-08-24 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100418063024/http://www.southernstudies.org/2009/04/post-4.html |archivedate=2010-04-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100418063024/http://www.southernstudies.org/2009/04/post-4.html |arkivdato=2010-04-18 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.southernstudies.org/2009/04/post-4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2010-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100209051243/http://www.southernstudies.org/2009/04/post-4.html |url-status=yes }}</ref>

====Ulykker i kjernekraftverk====
Noen av de største [[kjernekraftulykke]]ne som har funnet sted, er [[Three Mile Island]]-ulykken (1979), [[Tsjernobyl-ulykken]] (1986) og [[Fukushima-ulykken]] (2011).<ref name=timenuke/> I tillegg har det også inntruffet noen ulykker i atomdrevne [[Undervannsbåt|ubåter]].<ref name=timenuke>{{cite web |author=iPad iPhone Android TIME TV Populist The Page |url=http://www.time.com/time/photogallery/0,29307,1887705,00.html |title=The Worst Nuclear Disasters |publisher=Time.com |date=2009-03-25 |accessdate=2013-06-22 |archive-date=2013-08-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130826132324/http://www.time.com/time/photogallery/0,29307,1887705,00.html |url-status=yes }}</ref><ref name=rad>[http://www.iaea.org/Publications/Magazines/Bulletin/Bull413/article1.pdf Strengthening the Safety of Radiation Sources] {{Wayback|url=http://www.iaea.org/Publications/Magazines/Bulletin/Bull413/article1.pdf |date=20150111213912 }} p. 14.</ref><ref name=johnston2007>{{cite web |url=http://www.johnstonsarchive.net/nuclear/radevents/radevents1.html|title=Deadliest radiation accidents and other events causing radiation casualties |author=Johnston, Robert |date=23. september 2007 |publisher=Database of Radiological Incidents and Related Events }}</ref> Målt i form av tapte liv per enhet produsert energi har analyser fastslått at kjernekraft har forårsaket mindre dødsfall per enhet produsert energi enn de andre viktige energikildene. Dette har sin årsak i at regnestykkene ser på både luftforurensning og ulykker ved utvinning, videreforedling og produksjon.<ref name=autogenerated2007>{{kilde artikkel|pmid=17876910}}</ref><ref name="without the hot air">{{cite web |url= http://www.inference.phy.cam.ac.uk/withouthotair/c24/page_168.shtml |title=Dr. MacKay ''Sustainable Energy without the hot air'' |page= 168 |work= Data from studies by the Paul Scherrer Institute including non EU data |accessdate=15. september 2012}}</ref><ref>http://www.forbes.com/sites/jamesconca/2012/06/10/energys-deathprint-a-price-always-paid/ with Chernobyl's total predicted linear no-threshold cancer deaths included, nuclear power is safer when compared to many alternative energy sources' immediate, death rate.</ref><ref name="theage2006">{{cite web | url= http://www.theage.com.au/news/national/nuclear-power-cheaper-safer-than-coal-and-gas/2006/06/04/1149359609052.html | title= Nuclear power 'cheaper, safer' than coal and gas |author= Brendan Nicholson |date= 2006-06-05 |work= |publisher= [[The Age]] |pages= |language= |doi= |archiveurl= |archivedate= |quote= | accessdate= 2008-01-18 }}</ref><ref name=tandfonline1>http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10807030802387556 ''Human and Ecological Risk Assessment: An International Journal Volume 14, Issue 5, 2008 - A comparative analysis of accident risks in fossil, hydro, and nuclear energy chains.'' 
If you cannot access the paper via the above link, the following link is open to the public, credit to the authors. http://gabe.web.psi.ch/pdfs/_2012_LEA_Audit/TA01.pdf
Page 962 to 965. Comparing Nuclear's ''latent'' cancer deaths, such as cancer with other energy sources ''immediate'' deaths per unit of energy generated(GWeyr). This study does not include Fossil fuel related cancer and other indirect deaths created by the use of fossil fuel consumption in its "severe accident", an accident with more than 5 fatalities, classification.</ref> Imidlertid er de økonomiske kostnadene ved kjernekraftulykker høye, og en [[kjernefysisk nedsmelting]] kan kreve flere tiår med opprydning. De menneskelige kostnadene ved evakuering fra berørte områder og tapt livsgrunnlag er også betydelige.<ref>{{cite web |url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2013/mar/12/fukushima-nuclear-accident-lessons-for-us |title=Two years on, America hasn't learned lessons of Fukushima nuclear disaster |author=Richard Schiffman |date=12. mars 2013  |work=The Guardian }}</ref><ref name="Martin Fackler">{{cite web |url=http://www.nytimes.com/2011/06/02/world/asia/02japan.html?_r=1&ref=world |title=Report Finds Japan Underestimated Tsunami Danger |author=Martin Fackler |date=1. juni 2011 |work=New York Times }}</ref>

Sammen med andre bærekraftige energikilder skjer elektrisitetsproduksjon ved kjernekraft ved lave karbonemisjoner. Litteraturen som er tilgjengelig om emnet som ser på [[livssyklusanalyse]]r for utslippsintensiteten sier at den er lik andre fornybare kilder ved sammenligning av utslipp av klimagass per enhet energi produsert.<ref>{{cite web |url=http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_nuclear.html |title=Collectively, life cycle assessment literature shows that nuclear power is similar to other renewable and much lower than fossil fuel in total life cycle GHG emissions.'&#39; |publisher=Nrel.gov |date=2013-01-24 |accessdate=2013-06-22 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130702205635/http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_nuclear.html |archivedate=2013-07-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130702205635/http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_nuclear.html |arkivdato=2013-07-02 |url-status=død }}</ref> Kommersialiseringen av kjernekraft startet i 1950-årene. Fra 1970 har denne energiformen erstattet fossile energikilder og forhindret utslipp av ca. 64 [[gigatonn]] med [[CO2-ekvivalent]]er.<ref>{{cite journal |author=Pushker A. Kharecha og James E. Hansen |title=Prevented Mortality and Greenhouse Gas Emissions from Historical and Projected Nuclear Power - global nuclear power has prevented an average of 1.84 million air pollution-related deaths and 64 gigatonnes of CO<sub>2</sub>-equivalent (Gt CO<sub>2</sub>-eq) greenhouse gas (GHG) emissions that would have resulted from fossil fuel burning |publisher=Pubs.acs.org |url=http://www.pubs.acs.org/doi/pdf/10.1021/es3051197 |date=7. mai 2013 |accessdate=17. september 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141229122430/http://pubs.acs.org/doi/pdf/10.1021/es3051197 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.pubs.acs.org/doi/pdf/10.1021/es3051197 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141229122430/http://www.pubs.acs.org/doi/pdf/10.1021/es3051197 |url-status=unfit }}</ref>

Per 2012 var det i henhold til IAEA på verdensbasis 68 sivile kjernekraftreaktorer under bygging i 15 land,<ref name=iaea.org/> hvorav ca. 28 i Kina. I USA er to nye reaktorer av generasjon III under bygging ved Vogtle. Amerikanske tjenestemenn for atomindustrien forventer fem nye reaktorer i bruk innen 2020, alle ved eksisterende anlegg.<ref>{{cite web |url=http://www.reuters.com/article/2012/02/09/us-usa-nuclear-nrc-idUSTRE8182J720120209 |title=U.S. approves first new nuclear plant in a generation |author=Ayesha Rascoe |date=9. februar 2012 |work=Reuters |access-date=2014-09-27 |archive-date=2015-10-16 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151016223259/http://www.reuters.com/article/2012/02/09/us-usa-nuclear-nrc-idUSTRE8182J720120209 |url-status=yes }}</ref> I 2013 ble fire eldre og ineffektive reaktorer permanent nedlagt.<ref>{{cite web |url=http://www.thebulletin.org/nuclear-aging-not-so-graceful |title=Nuclear aging: Not so graceful |author=Mark Cooper |date=18. juni 2013 |work=Bulletin of the Atomic Scientists }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nytimes.com/2013/06/15/business/energy-environment/aging-nuclear-plants-are-closing-but-for-economic-reasons.html?ref=matthewlwald |title=Nuclear Plants, Old and Uncompetitive, Are Closing Earlier Than Expected | author=Matthew Wald |date=14. juni 2013 |work=New York Times }}</ref>

Fukushima-ulykken i 2011 skjedde i en generasjon II-reaktor fra 1960. Hendelsen fikk mange land til å revurdere sikkerheten rundt sine atomkraftverk og lage nye lover rundt sikkerheten. Tyskland besluttet å stenge alle sine reaktorer innen 2022, og Italia har forbudt kjernekraft.<ref>{{cite web | url = http://www.reuters.com/article/2011/06/24/us-nuclear-safety-idUSTRE75N2F22011062 | title = IAEA head sees wide support for stricter atom safety | author = Sylvia Westall og Fredrik Dahl | dato = 24. juni 2011 | work = Reuters }}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Etter Fukushima-ulykken har [[Det internasjonale energibyrået]] (IEA) halvert sitt anslag for ytterligere utbygging av kjernekraft frem mot 2035.<ref>{{cite news |url=http://www.economist.com/node/18621367?story_id=18621367 |title=Gauging the pressure |date=28. april 2011 |publisher=The Economist }}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.eea.europa.eu/publications/late-lessons-2 |title=Late lessons from early warnings: science, precaution, innovation: Full Report |author=European Environment Agency |date=23. januar 2013 |page=476 }}</ref>

=== Økonomiske forhold for kjernekraft === 
Økonomien i nye atomkraftverk er et kontroversielt tema, spesielt fordi investeringene utgjør flere milliarder amerikanske dollar. Kjernekraftverk har vanligvis høye kapitalkostnader ved bygging, men lave direkte drivstoffkostnader.

I de senere årene har det vært en nedgang i veksten i etterspørselen etter elektrisk energi. I tillegg har finansieringen blitt vanskeligere, noe som har innvirkning på bygging av kjernekraftverk som er meget store prosjekter. Atomkraftverk har svært store kostnader tidlig i prosjektet og har i tillegg lang byggetid, noe som betyr at prosjektene støter på et stort spekter av risikoer. I Øst-Europa er det en rekke oppstartede prosjekter som sliter med å finne finansiering, særlig Belene i Bulgaria og de ekstra reaktorene som bygges for Cernavoda-atomkraftverket i Romania. Her har flere potensielle støttespillere trukket seg ut. I land hvor billig gass er tilgjengelig, og dens fremtidige forsyning relativt sikker, utgjør dette også et stort problem for prosjekter for kjernekraft.<ref>{{cite web |url=http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |title=New reactors—more or less? |author=Kidd, Steve |date=21. januar 2011 |work=Nuclear Engineering International |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |archivedate=2011-12-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |arkivdato=2011-12-12 |url-status=død }}</ref>

Analyser for investeringer i kjernekraft må ta hensyn til hvem som bærer risikoen for fremtidige usikkerheter. Hittil har alle kjernekraftverk blitt bygget av statseide virksomheter, eller de har vært bygget innenfor regulerte monopoler<ref>{{cite news |url=http://www.ft.com/cms/s/0/ad15fcfe-bc71-11df-a42b-00144feab49a.html |title=Nuclear: New dawn now seems limited to the east |author=Ed Crooks |publisher=Financial Times |date=12. september 2010 |accessdate=12. september 2010}}</ref><ref>{{cite web |url=http://elliott.gwu.edu/sites/elliott.gwu.edu/files/downloads/events/kee-0312.pdf |title=Future of Nuclear Energy |author=Edward Kee |publisher=NERA Economic Consulting |date=16. mars 2012 |accessdate=2. oktober 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141109160708/http://elliott.gwu.edu/sites/elliott.gwu.edu/files/downloads/events/kee-0312.pdf |archivedate=2014-11-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141109160708/http://elliott.gwu.edu/sites/elliott.gwu.edu/files/downloads/events/kee-0312.pdf |arkivdato=2014-11-09 |url-status=død }}</ref> hvor mange av de risikoene som er forbundet med byggekostnader, driftskostnader, prisen for uran og andre faktorer har blitt båret av forbrukerne og ikke av kraftprodusentene. Mange land har nå liberalisert sitt kraftmarked. Det betyr at disse risikoene, samt risikoen for at billigere konkurrerende energikilder oppstår før kapitalkostnadene blir tilbakebetalt, må tas av utbyggere og operatøren. Dette har ført til en vesentlig annerledes vurdering av økonomien for nye atomkraftverk.<ref>{{Cite book |url=http://web.mit.edu/nuclearpower/ |title=The Future of Nuclear Power |publisher=[[Massachusetts Institute of Technology]] |year=2003 |isbn=0-615-12420-8 |accessdate=2006-11-10}}</ref>

To av de fire trykkvannsreaktorene som er under bygging i Finland og Frankrike er betydelig forsinket og store kostnadsoverskridelser har oppstått.<ref>{{cite news
 | url= http://www.bloomberg.com/news/2010-11-24/china-builds-french-designed-nuclear-reactor-for-40-less-areva-ceo-says.html | title= China Builds Nuclear Reactor for 40% Less Than Cost in France, Areva Says | first= Tara | last= Patel | coauthors= Francois de&nbsp;Beaupuy |date= 24. november 2010 |publisher= [[Bloomberg L.P.|Bloomberg]] | accessdate= 2011-03-08 }}</ref> Som følge av Fukushima-ulykken vil kostnadene trolig gå opp for eksisterende og nye atomkraftverk. Dette først og fremst på grunn av strengere krav til behandling av drivstoffet på stedet og et forhøyet krav til utforming for å motstå de mest sentrale risikoene ved kjernekraftproduksjon.<ref>{{cite web |url=http://web.mit.edu/mitei/research/studies/documents/nuclear-fuel-cycle/The_Nuclear_Fuel_Cycle-all.pdf |title=The Future of the Nuclear Fuel Cycle |author=Massachusetts Institute of Technology |year=2011 |work= |page=xv }}</ref>

===Fusjon===
I 2013 ble det oppnådd en netto energigevinst ved forsøksreaktoren Joint European Torus fra en [[kjernefysisk fusjon]]. Dette er et pågående forskningsprosjekt ved [[ITER|International Thermonuclear Experimental Reactor]]. Mer enn 60 år etter at de første forsøkene ble foretatt er det fortsatt usannsynlig at kommersiell kraftproduksjon fra fusjonsprosesser kan komme i gang før 2050.<ref name=ITERorg>{{cite web |work=The ITER Project |title=Beyond ITER |publisher=Information Services, Princeton Plasma Physics Laboratory |url=http://www.iter.org/Future-beyond.htm |accessdate=5. februar 2011 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061107220145/http://www.iter.org/Future-beyond.htm |archivedate=2006-11-07 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061107220145/http://www.iter.org/Future-beyond.htm |arkivdato=2006-11-07 |url-status=død }}</ref>