Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Motstand mot vassdragsregulering, etablering av Miljøverndepartementet===
Vassdragsreguleringer og tilknyttede naturinngrep utløste tidlig lokal motstand, for eksempel i 1940 ved [[Oslo Lysverker]]s utbygging av kraftgater fra [[Hol I kraftverk|Hol kraftverk]] i Hallingdal. Da Lysverkene i 1946 ville legge ledningsnettet sitt gjennom Oslomarka, møtte 30&nbsp;000 mennesker i protest på Rådhusplassen. Utover i 1960-årene ble motstanden bredere og motstanderne bedre organisert. Utbyggingssakene var blitt større og mer omfattende. Samtidig hadde det vokst frem en internasjonal miljøbevegelse med vekt på ikke-materialistiske verdier. [[Mardøla-aksjonen]] mot utbyggingen av [[Grytten kraftverk]] i 1970-årene og [[Alta-konflikten]] vedrørende utbyggingen av [[Alta kraftverk]] som kulminerte ved [[Stilla|Stilla-aksjonen]] i 1980, fikk stor oppmerksomhet i pressen og samfunnet forøvrig.<ref name="StStyring73">{{Kilde bok | forfatter = Thue, Lars | utgivelsesår = 1996 | tittel = Strøm og styring: norsk kraftliberalisme i historisk perspektiv | isbn = 8241707460 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Ad notam Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010033020018 | side = 73 følgende }}</ref>

Samtidig var det en stor forbruksøkning av elektrisk kraft. Utbygging av kraftverker var nødvendig for å dekke behovet, men en ulempe med et vannkraftbasert kraftsystem var de store årlige svingningene i produksjonen. Myndighetene påla [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Norges vassdrags- og elektrisitetsverk]] (NVE) å utrede varmekraft;<ref name="StStyring81">[[#StStyring|Thue, Lars: ''Strøm og styring'' side 81.]]</ref> senere i begynnelsen av 1970-årene støttet Industrikomiteen opp om planene for bygging av det første kjernekraftverket.<ref name="ReferenceA"/>  På denne tiden var det også aktuelt å bygge ut vassdrag i [[Jotunheimen]] og [[Saltfjellet]], selv om disse var svært kontroversielle. Det kom ikke til enighet om hverken disse vassdragene eller planen om varme- eller kjernekraftverk. Imidlertid fortsatt utbyggingen av mindre kontroversielle elver, samt at det ble bygget kraftlinjer.<ref name="StStyring81"/>

Kjernekraftverket som ble planlagt, skulle ligge i Oslofjord-området. Mot slutten av 1960-årene hadde både statlige organer og miljøvernorganisasjoner vært positive til kjernekraft. Årsaken til dette var at en betraktet kjernekraft og andre varmekraftverk som energikilder som ville spare vassdragsnaturen. Opinionen snudde i begynnelsen av 1970-årene da miljøbevegelsen endret standpunkt og ble sterkt negative til kjernekraft.<ref name="ReferenceA">[[#YNLT|Nilsen, Yngve og Thue, Lars: ''Statens kraft 1965-2006'' side 118.]]</ref> I 1976 dabbet også interessen for å bygge gasskraftverk av da et planlagt gasskraftverk på [[Kårstø]] på [[Karmøy]] heller ikke ble realisert.<ref name="ReferenceA"/>

Miljøvernet fikk etterhvert sin plass i de politiske institusjoner og planer. [[Klima- og miljødepartementet|Miljøverndepartementet]] ble opprettet i 1972, og Stortinget vedtok [[Verneplan for vassdrag|verneplaner]] for utnyttelsen av vassdrag, og samlede planer for konsesjonsbehandlingen av vassdrag som ennå ikke var utbygget.<ref name="StStyring73"/>