Redigerer Embetsmannsstaten (avsnitt)

==== Bondeopprør på Stortinget (1832–1840) ====
[[Bilde:HolbergKatedralskolenBergen.jpg|miniatyr|Utbygging av skolebygg, som [[Bergen Skolemuseum|Latinskolen]] (1840) fra [[Bergen katedralskole]], var med på å øke kostnadene, som bøndene ønsket å holde så lave som mulig.]]
Bønder hadde alltid vært representert på Stortinget, men flertallet hadde bestått av embetsmenn. Embetsmennene førte en i utgangspunktet [[liberalisme|liberalistisk]] tollpolitikk, der de helst så at tollsatsene var så lave som mulig. Regjeringen hadde også åpnet for brennevinsbrenning til husbruk på landet, og fjernet flere særrettigheter til bergverks- og sagbruksindustrien. Da loven om skyssplikten kom, måtte embetsmennene betale for skyss fra bønder. Dette ble kompensert med en svært høy skyssgodtgjørelse uavhengig av om de trengte den. Fra 1817 til 1830 hadde statens utgifter generelt blitt tredoblet. Dette skyldtes også andre utgifter, som bygging av skoler og økning av lærerlønn. Disse økte utgiftene for staten måtte i hovedsak betales av bøndene, som utgjorde fire femtedeler av Norges befolkning. Derfor ønsket bøndene å få kontroll både på Stortinget og lokaladministrasjonen, som på det tidspunktet begge var kontrollert av embetsverket.<ref>Side 236-238, Jensen</ref>

Mens det tidligere hadde vært en overvekt av embetsmenn på Stortinget, ble det ved valget i 1832 en overvekt av bønder, 43 bønder mot 33 embetsmenn og akademikere, 2 proprietærer (altså landeiende menn), 13 kjøpmenn og 2 håndverkere. Bakgrunnen så ut til å handle om en generell skepsis mot embetsmannsstanden. Det skulle også vise seg at det var et politisk opprør mot politikken som ble ført. Verneplikten gikk for det meste ut over bøndene, som næret en skepsis overfor hæren. Dermed ble kutt i penger til hæren gjennomført. Finansieringen av de statlige utgiftene ble også forandret. Den direkte statsskatten og land- og kjøpstadsskatten ble halvert. Tollsatsene ble økt – bortsett fra på livsnødvendigheter som melvarer og kjøtt. Siden det for det meste var folk i byene som importerte mat, var det også i større grad byfolk som måtte betale for det ved at statens inntekter ble langt mer tollbaserte enn basert på direkte skatt. Lokalt selvstyre hadde lenge vært en viktig sak for bøndene. Tanken til en undergruppe av bøndene på Stortinget var at lokalt selvstyre delvis skulle betales av staten, og at formannskapet skulle være suverent i kommunesaker. Lovforslaget ble noe modifisert for å få med seg flertallet, men Karl Johan nektet sanksjon.<ref>Side 336-339, Sejersted</ref>

Også til valget i 1836 ble bøndene godt representert, og igjen ble sparepolitikken fra forrige Storting fulgt.<ref>I vår [[Liste over stortingsrepresentanter 1836–1838]] er det 41 direkte valgte gårdbrukere, 1 eier av gård, 38 embetsmenn (11 sogneprester + 1 provst, 8 fogder, 3 sorenskrivere, 3 amtmenn, 3 soldater (oberstløyntnant, batterisjef, premierløyntnant), 3 assessorer, 2 lensmenn (en tredje var også gårdbruker), 1 justitiarius, 1 høyesterettsadvokat, 1 tollkasserer og 1 rektor), 12 kjøpmenn (6 med tittelen «kjøbmand», 3 med «handelsmand», en «forretningsmand», en «handelsfullmektig» og en «Handelsmand, godseier, skibsreder, børskommisær»; en av gårdbrukerne var også oppført som «handelsmann», men legges her under gårdbrukergruppen), 1 skipsreder, 1 skipsfører og 1 forpakter.</ref><ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=8 Norsk senter for forskningsdata: Representanter og suppleanter 1836-38] {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=104&periodetekst=8 |date=20170819190841 }} Besøkt 19. august 2017</ref> Ettersom kongen hadde oppløst Stortinget og igangsatt en motoffensiv mot det han oppfattet som Stortingets økende makt, var Stortinget splittet i gjennomføringen av politikken. Det ble sparing i utgifter til militæret, men ikke til marinen. De stemte ned bevilgninger til et nytt universitetsbygg, nye sinnssykehus og til Norges første [[landbruksskole]], Jacob Sverdrups Landbruksskole. Til slutt ble loven om lokalt selvstyre vedtatt igjen, men denne gangen mer imøtekommende, blant annet på kompetanse vis-à-vis embetsstanden. Den mer imøtekommende stilen viste seg også ved at Stortinget ga bevilgninger til å fullføre byggingen av Slottet. I tillegg ble, utover forslaget om lokalt selvstyre, bare saker som kongen la frem for Stortinget, behandlet. Der bondeoppstanden på Stortinget i 1832 ikke hadde en klar leder, ble oppstanden i 1836 i stor grad ledet av [[Ole Gabriel Ueland]].<ref>Side 344, Sejersted</ref>