Redigerer Elg (avsnitt)

== Menneskelig betydning ==
[[Fil:Hellerisninger Etna, Nordre Land.JPG|thumb|right|6000 år gamle helleristninger av elg ved Møllerstufossen i Oppland.]]
[[Fil:NO road sign 146.1.svg|thumb|Norsk veiskilt som varsler at elg ofte ferdes over eller langs vegen.]]
Skandinaviske [[helleristninger]] viser at mennesker allerede i [[steinalderen]] drev med [[elgjakt]]. I lavlandet i Norge finnes det rester av [[fangstanlegg]] for elg, i kraft av [[fangstgrop]]er som kan dateres helt tilbake til cirka år 3700 [[f.Kr]]. Metoden var i bruk helt fram til utpå [[1900-tallet]].

{{Sitat|Det finnes også dyr som kalles alces. Utseendemessig er de lik rådyr, men er større og uten gevir. De har bein uten ledd og sener, og legger seg ikke ned for å hvile. De kan heller ikke reise seg hvis de ved et uhell har falt overende. Trærne brukes som seng. De lener seg mot dem og hviler således. Når jegere har sett fotspor etter disse dyrene, graver de løs røttene på trær i området, eller hugger stammene halvveis over. Når dyret lener seg mot treet for å hvile, knekker treet, og dyret faller overende med det.|[[Commentarii de Bello Gallico|Gallerkrigene, bok VI]], av [[Julius Cæsar]]}}

Cæsars ukorrekte observasjon ble gjentatt av [[Strabon]] og [[Plinius den eldre]]. Opprinnelsen kan være en identisk historie som [[Aristoteles]] forteller om [[elefant]]er, og som, også etter å være blitt gjentatt av Strabon, ble repetert og trodd til sent på 1600-tallet.<ref>Terry Jones: ''Barbarene'' (s. 17), forlaget Lille Måne, Oslo 2009, ISBN 978-82-92605-35-6</ref>

I Norge kalles elgen «skogens konge», noe som nok har sammenheng med at den er det største dyret i de norske skoger. I Norge jaktes det på elg under [[elgjakt]]en som varer fra [[25. september]] (noen steder [[5. oktober]]) og ut [[oktober]]. Fordi vi har for få rovdyr store nok til å ta elg er mennesket den største faren for elg i Norge.<ref name="lhnet" /> 

Elg er utsatt for og ofte offer for trafikkulykker, både med bil og tog.