Redigerer Elektrisk ladning (avsnitt)

=== Opplading ===
For å lade, i betydningen å skape et overskudd av ladning, av et tidligere nøytralt legeme må det absorbere eller avgi ladningsbærere. Men selv i tilfelle av en ujevn ladningsfordeling i et helt nøytral legeme, snakker man om «ladingen». Dette skjer for eksempel på grunn av et påtrykt elektriske felt eller ved bevegelser på en molekylær skala. I tilfelle av et polarisert materiale er ladningen bundet, og med innflytelse av «fritt bevegelig» ladningsbærere forskyves disse i en leder.

Et velkjent hverdagslig fenomen er mekanisme for separasjon av ladninger ved [[friksjon]]. Hvis for eksempel en ballong blir gnidd mot en genser, så vil elektroner overføres fra ett materiale til det andre. Det som da skjer er at elektroner og de resterende atomkjernene blir separert og gir opphav til såkalt [[triboelektrisk effekt|berøringselektrisitet]]. I en [[Van de Graaff-generator]]en skjer både berøringselektrisitet og elektrostatisk induksjon.

I [[Elektrisk batteri|elektriske batterier]] og akkumulatorer er det kjemiske reaksjoner som brukes til å omfordele en stor mengde av ladningsbærere (elektroner eller [[ion]]er). Som i en kondensator er den totale ladningen null. Men i motsetning til i en kondensator, der spenningen stiger nesten lineært, forblir spenningen i et batteri tilnærmet konstant. Derfor er kapasiteten til en kondensator som energilager oppgitt i [[Farad]] (coulomb pr volt), mens kapasiteten til et batteri måles som en ladningsmengden i [[Ah]] (amperetimer), der 1 Ah er lik 3600&nbsp;coulomb.

Ladningsseparasjon kan også være forårsaket av elektromagnetiske bølger, som for eksempel lys. Om det har en tilstrekkelig høy frekvens og treffer en metalloverflate, frigjøres elektroner ved den [[fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]]. Disse kan så oppfanges ved ved en positiv [[anode]].