Redigerer Eivind Groven (avsnitt)

=== Reinstemningsautomaten – Det reinstemte orgelet ===
[[Fil:Eivind Groven (1901-1977) spiller på det renstemte orgelet, Trefoldighetskirken, 1953.jpg|miniatyr|Eivind Groven spiller på det reinstemte orgelet i Trefoldighetskirken i Oslo. {{Byline|ukjent, eier: Nasjonalbiblioteket}}]]
Mot slutten av 1930-tallet begynte Eivind Groven å ta opp igjen en interesse han hadde hatt siden barndommen: problemet med reinstemming. Han kom fra en musikkultur som ikke var basert på temperering. 13 år gammel oppdaget han problemet reinstemming kontra temperering da han fikk i hende en harpeleik som skulle stemmes. Han forsto mer og mer at [[temperert stemming|tolvtonetempereringen]], som hadde dominert tonaliteten siden [[18. århundre|1700-tallet]], var et ufullkomment kompromiss som ikke burde styre musikalsk tenkning og praksis slik den i stadig sterkere grad hadde kommet til å gjøre. Allerede avhandlingen «Naturskalaen» viser hvor langt Groven hadde kommet i sin forståelse av problemet på 1920-tallet. Han bygde det første reinstemte [[tråorgel|harmonium]] med mekanisk omskjalting på 1930-tallet. Men han ønsket å finne fram til en automat som kunne «stemme om» instrumentet under spillets gang.

I 1944 var den første omsjaltingsautomaten for reinstemming et faktum, bygd på [[relé]]teknologi. Han hadde gjort alle beregninger uten andre hjelpemidler enn blyant og papir, funnet fram til de tekniske løsningene og endelig bygd den med sine egne hender; det var en bragd. Automaten ble tilkoblet harmoniet, og demonstrert, bl. a. i radio. i 1947. I 1953 sto et renstemt pipeorgel ferdig i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo. Det ble etter noen år flyttet til [[Fagerborg kirke]], og endelig, i 1971, til Eivind Grovens orgelhus på [[Nordjordet]] på Ekeberg. Orgelet var bygd etter Grovens forskrifter av [[Jørgensens orgelfabrikk]]. Til dette orgelet laget han selv en ny automat, men fremdeles ut fra reléteknologi, og med 36-deling av oktaven. Da så elektronrøret kom, kunne oppfinnelsen «oversettes» til elektronikk. Groven bygde, sammen med Ragnar Bogstad, et elektronisk reinstemt orgel basert på 43-deling. Til dette ble det bygd nok en renstemmingsautomat etter Grovens anvisninger, men nå ved [[Sentralinstitutt for industriell forskning]]. Arbeidet ble utført av Bjørn Raad. Etter Grovens død er automaten omformatert til datateknologi og er nå tilgjengelig via internett gjennom NOTAM.<ref>Nøkkelpersonen i den siste utviklingen er [[David Løberg Code]] professor ved Michigan University. Henrik Sundt ved NOTAM er hans fremste samarbeidspartner i Norge. [http://www.notam02.no/renstemming]</ref>

Drømmen om å harmonisere folketoner med irregulære intervall ble mulig da det reinstemte orgelet var en realitet. Man kan for eksempel få fram seljefløytaskala. Dertil kan man spille musikk i vanlige tonearter, for eksempel Bach, reinstemt. I 1954, da [[Albert Schweitzer]] besøkte Norge for å motta Nobels fredspris, fikk han også oppleve å spille på Grovens orgel i Trefoldighetskirken. Han uttalte da: ''«De lager vinen, og jeg drikker den»''. Han ønsket at Groven skulle lage et stort reinstemt orgel med mange stemmer. Pipeorgelet hadde bare en stemme. Elektronorgelet hadde en rekke stemmer, deriblant stemmer som var inspirert av folkeinstrumenter. Det finnes en rekke opptak med disse instrumentene.<ref>Opptak, bl.a. CD-en ''Som symra rein og blå'' (Grappa/Heilo)</ref> Groven har redegjort for problematikken i avhandlingene ''Temperering og renstemning''<ref>Avhandlingen ''Temperering og renstemning'' ble av den sakkyndige komite nedsatt for anledningen, vurdert til å være på doktorgradsnivå, men ettersom Groven ikke hadde [[examen artium|artium]] fikk han aldri anledning til å disputere</ref> (1948) og ''Renstemningsautomaten'' (1968).