Redigerer Einar Gerhardsen (avsnitt)

== Fra Gerhardsen til Bratteli 1965–1969 ==
[[Fil:Einar Gerhardsen (131919).jpg|miniatyr|Gerhardsen på et arrangement i [[Indre Arna]] på slutten av 1960-tallet. {{Foto|Bjarne Befring}}]]
Ved landsmøtet i 1965 valgte Einar Gerhardsen å trekke seg som formann i Arbeiderpartiet. Han foreslo da at [[Trygve Bratteli]] skulle ta over som partiformann. Men flere historikere og sentrale kilder i Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for at Gerhardsen egentlig ikke ønsket Bratteli som sin etterfølger.<ref>Gerhardsen, Rune: ''Du er faren min likevel?'', side 173</ref> Brattelis sterke posisjon i partiet gjorde det vanskelig å sette ham til side.

Selv om Einar Gerhardsen gikk av som partileder i 1965, forble han statsministerkandidat ved stortingsvalget senere samme år. Men de borgerlige partiene hadde gjennom Lyng-regjeringen vist at det var mulig å danne et troverdig regjeringsalternativ til Arbeiderpartiet. Samtidig fortsatte industrisaker å skape problemer, også for Einar Gerhardsens fjerde regjering. Det var en sterkt medvirkende årsak til at det ble borgerlig flertall på Stortinget i 1965.{{Tr|Det er en god regel at årsaksforklaringer bør ha en kilde}} 12. oktober det året tok [[Per Borten]] over som statsminister for en [[Per Bortens regjering|flertallsregjering]] bestående av Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Einar Gerhardsen gikk nå inn i det som skulle bli hans siste periode som stortingsrepresentant, der han gikk inn som medlem av industrikomiteen. I 1969 gikk han også ut av Arbeiderpartiets sentralstyre.

Gjennom flere år hadde det vært en intern maktkamp i Arbeiderpartiet, og denne ble eksponert gjennom en offentlig skittentøyvask på partiets landsmøte i 1967. Samarbeidet mellom Einar Gerhardsen og partisekretær [[Haakon Lie]] hadde i 1960-årene blitt stadig vanskeligere. Da det ble opponert mot at Lie skulle gjenvelges i 1967, tok Gerhardsen ordet i debatten. Han gikk hardt ut mot Lies temperament, og mente at Lie «tenner så sterkt at han opptrer på en måte som man ikke bør opptre på i en partisamling.».<ref>Gerhardsen, Einar: ''Mennesker og politikk'', side 78</ref> I tillegg til de organisasjonsmessige uenighetene, var det også uenighet mellom Gerhardsen og Lie om flere utenrikspolitiske spørsmål. Lie ble likevel gjenvalgt som partisekretær med stort flertall, men i likhet med Gerhardsen gikk han ut av sentralstyret to år senere. I [[1985]] sendte Gerhardsen et brev til Lie der han skrev at han beklaget hendelsene på landsmøtet i 1967.<ref>«I 1985, i en alder av 88 år, skrev Einar Gerhardsen et sterkt og personlig brev til Haakon Lie der han beklaget oppgjøret på landsmøtet i 1967. Det skuffet Einar Gerhardsen enormt at Haakon Lie ikke besvarte brevet. Arbeiderbevegelsens
to store kjemper ble aldri forsont.» [[Arne Strand]] i nekrolog over Haakon Lie, ''Dagsavisen'' 25. mai 2009.</ref>