Redigerer Edvard Bekjenneren (avsnitt)

== Framtoning og personlig vesen ==
''[[Vita Ædwardi Regis]]'' («Livet til kong Edvard»), skrevet av en anonym forfatter en gang rundt [[1067]] og bestilt av dronning Edith, består av to deler. Den første handler om livet til kong Edvard, mens den andre delen er en [[hagiografi]] og handler om hans hellighet. Verket beskrev Edvard som «en meget velstelt figur av en mann — framragende høyde, og særskilt med hans melkehvite hår og skjegg, fullt ansikt og lyserøde kinner, tynne hvite hender, og lange gjennomskinnelig fingre; i hele hans øvrige kropp var han en plettfri kongelig person. Behagelig, men alltid verdig, han gikk med øynene nedslått, mest elskverdig mot alle og enhver. Om noen fikk ham til å vekke hans sinne, syntes han forferdelig som en løve, men han avslørte aldri sitt raseri ved hån.»<ref>Barlow, Frank, red. og overs. (1992): ''The Life of King Edward Who Rests at Westminster (Vita Ædwardi Regis)'', Oxford University Press, 2. utg., s. 19.</ref> Dette, i historikeren Richard Mortimers ord, «inneholder opplagte elementer på den ideelle konge, uttrykt i smigrende begreper – høy og verdig, elskverdig, opphøyd og retteferdig.»<ref>Mortimer, Richard (2009): ''Edward the Confessor'', s. 15</ref>

Edvard var etter sigende ikke for god til å akseptere bestikkelser. I henhold til Liber Benefactorum ved Ramsey abbey, sammenstilt på midten av 1100-tallet,<ref>{{Kilde www |url=http://www.pase.ac.uk/jsp/Sources/DisplaySource.jsp?sourceKey=2746 |tittel=Source: Textual Edition: ''Ramsey.Liber Benefactorum'' |besøksdato=2016-07-20 |arkiv-dato=2016-04-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160405204548/http://www.pase.ac.uk/jsp/Sources/DisplaySource.jsp?sourceKey=2746 |url-status=yes }}</ref> besluttet klosterets abbed at det ville være farlig å offentlige bestridde et krav fremmet av «en bestemt mektig mann», men han hevdet at han var i stand til skaffe en gunstig bedømmelse ved å gi kongen tjue merker i gull og hans hustru fem merker.<ref>Molyneaux, George (2015): ''The Formation of the English Kingdom'', s. 218</ref>