Redigerer Dyd (avsnitt)

=== Religiøse tradisjoner ===
[[Fil:Virtues Speculum Virginum W72 26r.jpg|thumb|Tre med de sju kristne kardinaldydene og deres underdydene i en tysk illustrasjon fra 1200-tallet.]]
==== Jødedommen ====
Å elske Gud og adlyde hans lover, i særdeleshet [[de ti bud]], er sentralt i [[Jødedom|jødiske]] oppfatninger av dyd. Visdom er personifisert i de første åtte kapitlene av [[Salomos ordspråk]]. Det er ikke den eneste kilden til dyd, men er framstilt som den første og beste skapelsen til Gud.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=mKLqs5jrV6HbobG74/9mo469nL3csL1eG+kL4GDVO9FWdERGMFyMmrVVgF8Xg1XN ''Salomos ordspråk'' 8:12-31]</ref>

En klassisk artikulasjon av [[den gylne regel]] er gitt av rabbiner [[Hillél den eldre]] fra [[100-tallet]] e.Kr. Han er hedret i jødisk tradisjon som en meget lærd mann, og tilknytningen til utviklingen av ''[[Misjná]]'' og ''[[Talmud]]'' gjør ham til en viktig skikkelse i jødisk historie. Da han ble bedt om et sammendrag av jødisk religion i de mest presise begreper, svarte han (etter sigende mens han sto på en fot): «Det som er deg selv forhatt skal du ikke gjøre mot din neste. Det er hele ''[[Tora]]''. Resten er kommentarer; gå og lær!»<ref>[[Talmud]], avhandling ''Shabbat'' 31a. Se også gjensidighetens etikk, eller [[den gylne regel]].</ref>

==== Kristendommen ====
I [[kristendommen]] er [[de tre teologale dyder]] tro, håp og kjærlighet, en liste som er hentet fra [[Paulus' første brev til korinterne]]:<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=yYAOW1g5DEgYQbwhVIg0ipiXGbEx6AkLQQvViDJWL6BeY901s7KxMDKkmOZEZyYP ''Paulus’ første brev til korinterne'' 13:13]</ref> νυνὶ δὲ μένει πίστις, ἐλπίς, ἀγάπη, τὰ τρία ταῦτα• μείζων δὲ τούτων ἡ ἀγάπη (''pistis'', tro; ''elpis'', håp; ''agape'', kjærlighet). Det samme kapittelet beskriver kjærlighet som det største av de tre, og videre definerer kjærlighet som «tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=yYAOW1g5DEgYQbwhVIg0ipiXGbEx6AkLQQvViDJWL6BeY901s7KxMDKkmOZEZyYP ''Paulus’ første brev til korinterne'' 13:4]</ref> Den kristne dyd om kjærlighet er tidvis kalt for nestekjærlighet, andre ganger brukes det greske ordet ''agape'' for å skille Guds kjærlighet og menneskehetens kjærlighet fra andre former for kjærlighet som vennskap eller fysisk begjær.

Kristne lærde har hyppig lagt til de fire greske kardinaldydene (måtehold, visdom, mot og rettferdighet) til de teologale for å få sju dyder: disse sju er de som er beskrevet i [[den katolske kirke]]s [[katekisme]], seksjonene 1803–1829.<ref>[http://www.katolsk.no/tro/kkk/k3_07 «Den katolske kirkes katekisme»], ''Katolsk.no''</ref>

[[Det nye testamente]] nevner andre dyder, slik som «Åndens frukter», nevnt i ''[[Paulus' brev til galaterne]]'': «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=QqsEa9mVPn/UZbX8snhUEuauHYQjT8qpbX+iC8nQaKrfjnTp8wKZXsQmHaop6Ufa ''Paulus’ brev til galaterne'' 5:22-23]</ref>