Redigerer Digital rettighetsadministrasjon (avsnitt)

==Lovgivning==
I 1996 lanserte [[FN]]-organisasjonen [[World Intellectual Property Organization|WIPO]] en traktat om opphavsrett, som bl.a. påla medlemslandene å utvikle et lovverk som gav legal beskyttelse til DRM-systemer. I [[Norge]] førte dette til en utvidelse av [[Åndsverkloven]] i [[2005]], som i [[massemedier]] i stor grad ble omtalt som [[MP3-loven]]. Etter endringene er det ifølge §53a forbudt å omgå «effektive tekniske beskyttelsessystemer», herunder DRM-systemer.

Loven inneholder to punkter som ennå ikke er tydelig definert.

'''Det første''' gjelder uttrykket «''effektive''». Før dette uttrykket prøves i rettsapparatet er det uklart hva som innebærer at et system er «effektivt». Forarbeidene gir et par eksempler på ikke-effektive systemer, nærmere bestemt systemer som kan omgås ved å holde nede «shift»-tasten når man setter inn CD-en, eller tegne en strek på CD-en med tusj. En [[Finland|finsk]] domstol har dog felt en [[dom]] som erklærer at CSS, systemet som brukes til å beskytte DVD-plater, ikke kan regnes for å være et «effektivt» system.<ref>{{Kilde www|utgiver=Helsinki District court|forfatter=|utgivelsesdato=25. mai 2007|tittel=CSS Helsinki District Court|url=http://www.turre.com/css_helsinki_district_court.pdf|besøksdato=|kommentar=Engelsk oversettelse av dommen, PDF-dokument}}</ref> Dette systemet er altså ikke beskyttet av den finske loven, selv om dommen kan bli omgjort i en høyere rettsinstans. I Norge er det enda ikke noen slik dom å vise til.

'''Det andre''' punktet gjelder et tillegg i den norske loven. Lovteksten stadfester at forbudet ikke skal være til hinder for at en privat bruker skal kunne spille av innholdet på «det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr». Loven åpner altså for omgåelse av «effektive» DRM-systemer, men spesifiserer ikke hva slags utstyr det er snakk om. I forarbeidene til utvidelsen står det at unntaket skal gjelde for å konvertere CD-innhold til [[MP3]]-format, samtidig motsier forarbeidene seg selv ved å også hevde at man ikke uten videre kan regne med å få spilt av innholdet på en CD i en mp3-spiller. All den tid det ikke foreligger en høyesterettsdom knyttet til paragrafen kan man ikke med sikkerhet si hva som inkluderes i unntaket. 

Problemstillinger knyttet til CD-er er uansett primært teoretiske, fordi det nesten ikke produseres musikk-CD-er med DRM-systemer lenger.