Redigerer Didaktisk relasjonstenkning (avsnitt)

== Kritikk og videreutvikling av modellen ==
Det er blitt gjort mange ulike tilpasninger av den didaktiske relasjonsmodellen. Voksenpedagogisk relasjonsmodell (Loeng, Torgersen, Melbye og Lodgaard, 2001) forsøker for eksempel å ta hensyn til at 
øvingslærerne (praksislærere) i lærerutdanningen befinner seg på forskjellige skoler med forskjellige visjoner, holdninger og væremåter. Skoler kan også ha vidt forskjellige kulturer. Den innfører bl.a. en lærerforutsetningskategori, hvor forhold som lærers holdninger, undervisningsmåte og væremåte er aktuell. Mange vil si at disse forholdene ivaretas under rammefaktorer, men dersom øvingslærers væremåte, holdninger og undervisningsmåte spiller en så stor rolle for studentens utførelse i praksis, bør forholdet gis en egen selvstendig faktor.

Den didaktiske relasjonsmodellen ble opprinnelig utviklet for bruk i skolen men har blitt tilpasset til bruk i helse- og omsorgstjenesten, der den anvendes for å legge til rette for læring og mestring hos brukere, pasienter og pårørende. Både til informasjon, undervisning og veiledning peker modellen på viktige faktorer og et mangfold av relasjoner helsepersonell må være bevisst på. Den pedagogiske funksjonen til fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten utøves i en kompleks kontekst og tilrettelegging for læring og mestring er en kompleks prosess. Den didaktiske relasjonsmodellen gir et forenklet bilde av denne prosessen og kan være et verdifullt redskap for helsepersonell i møtet med disse situasjonene (Vågan og Hvinden 2022).