Redigerer Det nyassyriske rike (avsnitt)

=== Assyrias fall, 627–605 f.Kr. ===
[[Fil:PLATE2AX.jpg|thumb|Kostymene til en assyrisk yppersteprest til venstre og en konge til høyre.]]
Ved [[Ashurbanipal]]s død i 627 f.Kr. begynte det store riket hurtig å gå i oppløsning etter en rekke bitre borgerkriger brøt ut som involverte et antall fordringshavere til tronen. [[Asuretelillani|Assur-etil-ilani]] etterfulgte Ashurbanipal, men ble øyeblikkelig involvert i en borgerkrig med en av sine egne hærførere, [[Sin-sumu-lisur]], som tok kontrollen over Babylonia og deretter klarte å ta tronen også i Assyria. Han ble selv avsatt av [[Sinsharisjkun]] kort tid etter. Etter endelig å ha beseiret sine rivaler, møtte Sinsharisjkun en langt større trussel. Hans babylonske vasallstat hadde tatt fordelen av uroen i Assyria og gjort opprør under den tidligere ukjente [[Nabopolassar]], et medlem av kaldeiske stammen, i 625 f.Kr. Deretter fulgte en lang krig utkjempet i Babylonia. Nabopolassar forsøkte erobre Nippur, den viktigste assyriske maktsenteret i Babylonia, men ble beseiret av Sinsharisjkun. Likevel klarte Nabopolassar å ta Babylon etter et folkelig opprør der, og han ble kronet som konge av byen i 625 f.Kr. Sinsharisjkun tapte deretter mer feste før han igjen klarte å gjenerobre Uruk antagelig året etter, men kun for å tapte den igjen. Da Sinsharisjkun ledet en stor hær til Babylonia i 623 f.Kr. i et forsøk å slå ned opprøret en gang for alle, brøt det ute en annen krig i sentrale Assyria. En avlastningshær ble sendt tilbake fra Babylonia, men denne gikk over til den motsatte siden og usurpatoren kunne nå hovedstaden Nineve uten motstand og ta tronen. Sinsharisjkun vendte tilbake for å slå ned opprøret i Assyria, men tapte kostbar tid på å løse problemet i Babylonia, og Nabopolassar kunne befeste sin posisjon. I 620 f.Kr. kunne han endelig erobre Nippur, hvilket gjorde ham til herre over hele Babylonia.

Mens disse hendelsene utfoldet seg, hadde Media også frigjort seg fra assyrisk dominans og konsoliderte makten til hva som kom til å bli Perserriket. I 616 f.Kr. gikk kong [[Kyaxares]] av Media i en allianse med Nabopolassar, og med hjelp fra skyterne og kimmerierne angrep de Assyria. Assyrerne sto da overfor overveldige odds, og etter fire år med omfattende krigføring, klarte forbundet å ødelegge Nineve i 612 f.Kr. etter en lang beleiring hvor kampene raste fra hus til hus. Med det falt det assyriske riket sammen, og Sinsharishkun ble drept i den samme prosessen. En general kalt [[Asur-uballit II]] ble erklært som konge av Assyria, og med forsinket støtte fra farao [[Necho II]], hvis dynasti hadde blitt installert av assyrerne, holdt [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] ut fram til 608 f.Kr.<ref name="Grant, R G pg 19">Grant, R G. (2005): ''Battle a Visual Journey Through 5000 Years of Combat''. London: Dorling Kindersley, s. 19</ref> Egypt fortsatte å gi støtte til assyrerne som desperat forsøkte å tøyle den økende makten til babylonerne og medierne. I 609 f.Kr. i [[Slaget ved Megiddo (609 f.Kr.)|slaget ved Megiddo]] beseiret en egyptisk hær en militær styrke fra Judea under kong [[Josjia av Juda|Josjia]] og greide å nå de siste levningene av den assyriske hæren. I det siste slaget ved Harran i 608 f.Kr. greide babylonerne og medierne å beseire den assyrisk-egyptiske hæren, hvilket innebar at Assyria opphørte å eksistere som en selvstendig nasjon.<ref name="Grant, R G pg 19"/> En ny egyptisk styrke ble sendt i 605 f.Kr., noe som indikerer at assyrisk motstand fortsatt eksisterte, men også dette ble et tilbakeslag da assyrerne og egypterne ble beseiret ved [[Karkemisj]] i 605 f.Kr. Det er ikke kjent om Ashur-uballit II ble drept ved Harran eller Karkemisj, eller om han overlevde, men han forsvant uansett fra historien. Et hundre og sytten år senere gjorde Assyria et siste forsøk på å få tilbake sin uavhengighet med et storstilt opprør mot det persiske [[Akamenide-dynastiet]] i 482 f.Kr., men det ble slått ned av kong [[Dareios II av Persia]].